De som blir permittert nå, taper på den nye permitteringsordningen som ble innført 1. september.
Dette har permitterte krav på nå:
Ansatte som ble permittert 1. september eller etter skal ha full lønn fra arbeidsgiveren de ti første dagene av permitteringsperioden, altså to arbeidsuker, mandag-fredag. Deretter er det over på dagpenger - og ingen lønnskompensasjon med full lønn fra Nav.
Altså sitter permitterte ansatte igjen med mindre penger.
Inntil korona-utbruddet hadde permitterte krav på 15 dagers full lønn fra arbeidsgiver i starten av permitteringen. Med lovendringen, som trådte i kraft 1. september, har de ansatte krav på ti dagers lønn fra arbeidsgiver. Endringen er permanent.
- Dette er å hente penger rett ut av lomma til arbeidsfolk og gi dem til kapitalen, mener John Thomas Suhr, leder i Oslo og Akershus Handel og Kontor.
Han er i full sving med å forberede medlemmer i Coop og IKEA på at det kan bli storstreik hvis arbeidsgiverne ikke gir etter for kravene om for eksempel fortsatt forskuttering av sykepenger.
Så mye taper de ansatte:
FriFagbevegelse har regnet ut hvor mye permitterte ansatte taper på den nye permanente ordningen, ved å sammenligne full lønn i fem dager med dagpenger i fem dager.
350.000 i årslønn: Da tjener du rundt 6700 kroner på fem arbeidsdager.
Med dagpengene tjener du cirka 5650 kroner på fem arbeidsdager. Du taper altså rundt 1050 kroner.
400.000 i årslønn: Da tjener du cirka 7690 kroner på fem arbeidsdager.
Med dagpenger får du cirka 5814 kroner for fem arbeidsdager. Du taper rundt 1880 kroner.
- Hvor mye penger er det egentlig for folk med dette lønnsnivået?
- Har du lite, akkurat nok til at det går rundt, da betyr hver krone noe, svarer HK-tillitsvalgte John Thomas Suhr.
- Dette kommer på toppen av alt det andre vi har måttet tåle de siste årene - som skatt på reise og kost, skatt på tariffestet sluttvederlag, skatt på tips, og avkorting av dagpenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd, legger han til.
Taper enda mer sammenlignet med Korona-ordningen
Fra landet ble korona-stengt og inntil 1. september hadde permitterte krav på til sammen 20 dager, altså fire arbeidsuker, med full lønn: 18 dagers lønn fra Nav og to fra arbeidsgiver.
Sammenlignet med korona-ordningen, mister permitterte ansatte ti dager full lønn, og får dagpenger i stedet i denne perioden.
«Usikkerhet om utviklingen framover»
I sommer bestemte altså Stortinget å endre permitteringslønnsloven. Med et pennestrøk opphevet de den midlertidige arbeidsgiverperioden innført som følge av korona-utbruddet, og fjernet lønnskompensasjon fra Nav.
Regjeringen begrunnet det med fortsatt «usikkerhet om utviklingen framover, både når det gjelder smitte, behovet for eventuelle nye smitteverntiltak og utvikling i arbeidsmarkedet».
Regjeringen argumenterte også med at både «norsk og internasjonal økonomi, tilsier at vi ikke reverserer den midlertidige ordningen tilbake til 15 dagers lønnspliktperiode fullt ut nå».
«Når lønnspliktdagene øker, faller begrunnelsen for å kompensere arbeidstakerne bort», mente regjeringen og derfor å avvikle den midlertidige ordningen om 18-dagers lønnskompensasjon fra samme tidspunkt.
Rødt, MDG og SV protesterte
Stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes fra Rødt foreslo at Stortinget skulle be regjeringen forlenge ordningen med full lønnskompensasjon i minimum 20 dager ved permittering. Rødt fikk bare støtte fra SV og MDG.
Rigmor Aasrud i Arbeiderpartiet forklarer hvorfor de ikke stemte mot regjeringens forslag:
- Det var en vanskelig vurdering, men vi mener situasjonen i arbeidsmarkedet var og er sånn at mange bedrifter ikke tåler en så lang periode med lønnsplikt som 15 dager.
Hun understreker:
- Ti dagers lønnsplikt er ikke det endelige svaret på hvordan det skal være etter korona. Da må vi ha en gjennomgang av alle disse ordningene.
Aasrud påpeker at regjeringen har foreslått at i tilfeller der ansatte har vært permittert i 30 uker når kalenderen viser 1. januar 2021, så skal arbeidsgiverne pålegges en ny periode med lønnsplikt på fem dager. Saken har ikke vært behandlet i Stortinget ennå.
- Vi vil høre med partene i arbeidslivet før vi bestemmer oss i denne saken.
- Tariffoppgjørene som må sette standarden
- Det som kommer gjennom lovverket kan vi ikke gjøre noe med, men rettighetene vi får nedfelt i tariffavtalene kan vi bruke streikemakta for, sier John Thomas Suhr i Handel og Kontor.
- Det må være tariffoppgjørene som setter standardene for arbeidslivet, ikke hvor vinden blåser i politikken, avslutter han.
Image-text:
FORBEREDER STREIK: - Fem dager mindre med full lønn ved permittering kommer på toppen av alt det andre vi har måttet tåle de siste årene, som skatt på reise og kost, skatt på tariffestet sluttvederlag, skatt på tips, og avkorting av dagpenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd, sier John Thomas Suhr, leder i Oslo Akershus Handel og Kontor. Han er i full sving med å forberede medlemmer i storbedrifter som Coop og IKEA til streik.
Erlend Angelo
Extra-info:
Ny permanent ordning fra 1. september:
