Bedre Skole
10.11.2022
- verdien av å sammenligne undervisning i ulike språkfag på tvers av land Ved å se på språkbruk, språkidentitet og språkundervisning i engelsk- og franskklasserom i Norge, England og Frankrike ønsker LANGUAGES-prosjektet å finne svar på hva som kjennetegner god språkundervisning på tvers av fag og kontekster.
I 2021 fikk LANGUAGES-prosjektet finansiering fra Norges forskningsråd for å se nærmere på hva som kjennetegner god språkundervisning i engelsk og fransk på ungdomstrinnet i tre europeiske land. Hovedmålet med prosjektet er å forstå hvordan lærere støtter språkutviklingen til elever med ulike språkferdigheter og ulike språkbakgrunner i land der engelsk og fransk har ulik status. For å studere dette, samler vi data ved skoler med ulik grad av språklig variasjon blant elevene. På den måten kan vi identifisere gode eksempler på hvordan engelsk- og fransklærere tilpasser språkundervisningen til elevenes språklige ressurser og ferdigheter.
Hvor gode er norske elever egentlig?
Vi hører stadig at norske elever er gode i engelsk. Dette er hovedsakelig basert på internasjonal statistikk der ungdommer og voksne i Norge sammenlignes med tilsvarende grupper i andre europeiske land der engelsk ikke er førstespråk (Education First, 2021). De siste årene har Norge vært på topp 5 på denne statistikken, med betegnelsen very high proficiency. Til sammenligning er Frankrike rangert på 31. plass blant 112 land, og havner i neste kategori, med betegnelsen high proficiency i engelsk.
Vi vet også at i Norge er noen elevgrupper overraskende gode i engelsk sammenlignet med norsk, for eksempel når det gjelder leseferdigheter på nasjonale prøver. Dette ser vi spesielt blant gutter på mellomtrinnet og ungdomstrinnet (Sandsør & Brevik, til vurdering; Utdanningsdirektoratet, 2022a, 2022b) og blant gutter på yrkesfag (Brevik, 2016, 2019; Brevik m.fl., 2016; Brevik & Hellekjær, 2018). For andre språk enn engelsk (f.eks. fransk, spansk, tysk) har vi ingen internasjonale sammenligninger som inkluderer norske elever, men en studie utgitt av Europakommisjonen i 2012 viste at svenske elever hadde lave ferdigheter i sitt andre fremmedspråk (spansk) sammenliknet med elever i andre europeiske land (European Commission, 2012). Så selv om nordmenn gjør det bra i internasjonale sammenligninger når det gjelder engelskferdigheter, er det ingen grunn til å tro at vi skårer bedre enn andre europeiske land når det gjelder andre språkfag.
Språkbruk og språkidentitet
En viktig årsak til norske elevers relativt gode engelskferdigheter, er de unges språkidentitet og tilgangen til engelsk, blant annet fordi engelsk er det vanligste språket for barn og unge på TV, YouTube og i spill (Brevik, 2016, 2019; Brevik & Holm, 2022; Medietilsynet, 2022). De unge har ikke like god tilgang til fremmedspråk som fransk, spansk og tysk utenfor skolen. Spørsmålet er hvordan dette gjenspeiles i måten vi underviser engelsk og fremmedspråk på - og hvordan språkundervisningen er i Norge sammenlignet med England og Frankrike, der engelsk og fransk har annen status.
I Frankrike er antagelig elevenes språkidentitet ikke like sterkt knyttet til engelsk, og tilgangen til engelsk ikke like stor, siden franske medier i stor grad dubber filmer og serier, og elevene starter senere med engelskopplæring enn norske elever gjør. Vi er nysgjerrige på om slike forhold har betydning for selve undervisningen, og hvilke trekk ved undervisningen i engelsk og fransk i England og Frankrike vi kan bygge på og lære av, og vice versa. Ved å få mer kunnskap om dette kan lærere lettere tilpasse språkundervisningen til elever med ulike ferdigheter og språkbakgrunner, og elever som bruker språk på stadig nye måter.
Skal følge 48 språkklasser i tre land
I LANGUAGES skal vi følge elever og lærere i åtte engelskklasser og åtte franskklasser i hvert av de tre landene over to skoleår. I år samler vi data på 9. trinn i Norge og på tilsvarende trinn i England og Frankrike. Neste år kommer vi tilbake for å samle data når elevene går på 10. trinn og tilsvarende. Da vil vi kunne se hva som kjennetegner engelsk- og franskundervisningen de to siste årene før elevene begynner på videregående skole i de tre landene.
Side
Gå til medietHvor gode er norske elever egentlig?
Vi hører stadig at norske elever er gode i engelsk. Dette er hovedsakelig basert på internasjonal statistikk der ungdommer og voksne i Norge sammenlignes med tilsvarende grupper i andre europeiske land der engelsk ikke er førstespråk (Education First, 2021). De siste årene har Norge vært på topp 5 på denne statistikken, med betegnelsen very high proficiency. Til sammenligning er Frankrike rangert på 31. plass blant 112 land, og havner i neste kategori, med betegnelsen high proficiency i engelsk.
Vi vet også at i Norge er noen elevgrupper overraskende gode i engelsk sammenlignet med norsk, for eksempel når det gjelder leseferdigheter på nasjonale prøver. Dette ser vi spesielt blant gutter på mellomtrinnet og ungdomstrinnet (Sandsør & Brevik, til vurdering; Utdanningsdirektoratet, 2022a, 2022b) og blant gutter på yrkesfag (Brevik, 2016, 2019; Brevik m.fl., 2016; Brevik & Hellekjær, 2018). For andre språk enn engelsk (f.eks. fransk, spansk, tysk) har vi ingen internasjonale sammenligninger som inkluderer norske elever, men en studie utgitt av Europakommisjonen i 2012 viste at svenske elever hadde lave ferdigheter i sitt andre fremmedspråk (spansk) sammenliknet med elever i andre europeiske land (European Commission, 2012). Så selv om nordmenn gjør det bra i internasjonale sammenligninger når det gjelder engelskferdigheter, er det ingen grunn til å tro at vi skårer bedre enn andre europeiske land når det gjelder andre språkfag.
Språkbruk og språkidentitet
En viktig årsak til norske elevers relativt gode engelskferdigheter, er de unges språkidentitet og tilgangen til engelsk, blant annet fordi engelsk er det vanligste språket for barn og unge på TV, YouTube og i spill (Brevik, 2016, 2019; Brevik & Holm, 2022; Medietilsynet, 2022). De unge har ikke like god tilgang til fremmedspråk som fransk, spansk og tysk utenfor skolen. Spørsmålet er hvordan dette gjenspeiles i måten vi underviser engelsk og fremmedspråk på - og hvordan språkundervisningen er i Norge sammenlignet med England og Frankrike, der engelsk og fransk har annen status.
I Frankrike er antagelig elevenes språkidentitet ikke like sterkt knyttet til engelsk, og tilgangen til engelsk ikke like stor, siden franske medier i stor grad dubber filmer og serier, og elevene starter senere med engelskopplæring enn norske elever gjør. Vi er nysgjerrige på om slike forhold har betydning for selve undervisningen, og hvilke trekk ved undervisningen i engelsk og fransk i England og Frankrike vi kan bygge på og lære av, og vice versa. Ved å få mer kunnskap om dette kan lærere lettere tilpasse språkundervisningen til elever med ulike ferdigheter og språkbakgrunner, og elever som bruker språk på stadig nye måter.
Skal følge 48 språkklasser i tre land
I LANGUAGES skal vi følge elever og lærere i åtte engelskklasser og åtte franskklasser i hvert av de tre landene over to skoleår. I år samler vi data på 9. trinn i Norge og på tilsvarende trinn i England og Frankrike. Neste år kommer vi tilbake for å samle data når elevene går på 10. trinn og tilsvarende. Da vil vi kunne se hva som kjennetegner engelsk- og franskundervisningen de to siste årene før elevene begynner på videregående skole i de tre landene.
Side
