AddToAny

«Mitt barn blir mobbet!»

«Mitt barn blir mobbet!»
Fire rektorer forteller om konsekvensene av mangelfulle planer og verktøy for avdekking og oppfølging av mobbesaker. Et viktig tema i fortellingene er det konfliktfylte samarbeidet med foreldrene.
«Jeg tok ikke varslene om krenkelser og mobbing alvorlig nok», sier fire rektorer om fire langvarige og kompliserte mobbesaker de hadde erfaringer med. I forskningsprosjektet Stigma intervjues ulike aktører i mobbesaker. Denne artikkelen tar utgangspunkt i et kapittel fra boken Stemmer i mobbesaker (Støen, Fandrem og Roland, 2018), der mange aktører kommer til orde. Artikkelen analyserer rektorenes beskrivelser av oppstarten i sakene, og hvordan deres håndtering av foreldrenes meldinger om mobbing påvirket den videre gangen i sakene. Det kan gi en bedre forståelse av hva som skjer i oppstarten av langvarige og kompliserte mobbesaker, og hvordan det kan påvirke utviklingen. Resultatene kan ikke generaliseres, men funnene i studien kan bidra i skolenes arbeid mot krenkelser og mobbing. Tre av sakene var løst og avsluttet på intervjutidspunktet. Den fjerde saken ble løst, men ikke fulgt opp, fordi eleven som ble mobbet, flyttet til en annen skole.
Metode
Fire rektorer med erfaringer fra mobbesaker som varte fra tre til fem år, er intervjuet våren 2015. Intervjuguiden var semistrukturert og intervjuet varte fra 45 min til en time. Intervjuguiden var teoribasert, og temaene fulgte stegene i handlingssløyfa: 1. følge med, 2. varsle, 3. undersøke, 4. tiltak/vedtak, og 5. følge opp, samt noen spørsmål om nulltoleranse, krenkelser og mobbing.
Intervjuene ble tatt opp på bånd og transkribert i etterkant. Kriteriene for valg av saker var: • at mobbesakene var langvarige og kompliserte • at rektorene opplevde et konfliktfylt samarbeid med foreldrene • at skolen hadde mangelfulle planer og verktøy for avdekking og oppfølging av mobbesakene Fortellingene til de fire rektorene ble først lest i sin helhet for å få et bilde av gangen i sakene.
Deretter ble en tematisk innfallsvinkel brukt for å kunne identifisere mønster eller tema i de ulike fortellingene. Denne prosessen førte til at temaet kommunikasjon skole-hjem ble lagt til, og datamaterialet ble strukturert og analysert i dataprogrammet Nvivo11.
I det følgende vil resultatene fra studien presenteres og diskuteres. Først diskuteres nulltoleranse og rektors mottak av første varsel fra lærerne. Deretter diskuteres mottaket av bekymringsmeldingen fra foreldrene. Enkeltvedtak med tilhørende tiltak blir diskutert før artikkelen avsluttes med hovedfunn og implikasjoner for praksis. Hovedfokuset er på kommunikasjonen mellom rektor og foreldrene, slik rektorene fortalte om den.

Nulltoleranse og første varsling til rektor
Rektorene viste en usikkerhet da de ble bedt om å definere eller beskrive hvordan de og skolen forsto begrepet nulltoleranse. Noen mente det var noe man måtte jobbe mot, en visjon langt framme. Andre snakket om at man hadde nulltoleranse for mobbere eller at skolen hadde lav terskel for hva de definerte som mobbing. Mer spesifikt sa to rektorer: «En ledestjerne vi strekker oss etter» og «Terskelen er lav for hva man kaller mobbing». Begrepene ble ikke operasjonalisert, og ingen av rektorene sa noe om skolens felles praksis. Begrepet ble ikke assosiert med praktisk handling, som å gripe inn ved krenkelser, mobbing, trakassering eller diskriminering. Det kan synes som om disse skolene er eksempler på skoler som ikke hadde innarbeidet nulltoleranse i sin pedagogiske praksis og at det var lav bevissthet omkring temaet slik det blir hevdet i NOU (2015:2) Å høre til.
Denne antakelsen støttes i rektorenes egne fortellinger om hva som skjedde da de ble varslet om sakene første gang. Alle ble varslet av en ansatt ved skolen før foreldrene meldte sin bekymring om mobbing. En rektor sier: «Jeg hørte første gang om saken for tre år siden», de tre andre rektorene sa: «Det er ca. ett år siden jeg hørte om saken første gang». Rektorene fortalte at verken de eller lærerne definerte det som skjedde som mobbing på det tidspunktet. I kap. 9A står det at dersom rektorene blir varslet om krenkelser og mobbing, skal de sette i gang systematiske undersøkelser i saken. Ingen av rektorene satte i gang en prosess for å undersøke hva som skjedde mellom elevene. De begrunnet valgene sine på flere måter: «Det var noen episoder i friminutt og i gymmen»; «det er sånn som skjer i fysisk lek»; «han er litt tynnhudet», og alle sa at elevene var «like gode». Argumentasjonen til rektorene speiler tidligere forskning i langvarige og kompliserte mobbesaker. Krenkelser og mobbing blir bagatellisert, bortforklart eller beskrevet som symmetriske interaksjoner mellom elever (Eriksen og Lyng, 2015; Skarheim & Botnan-Larsen, 2016; Tharaldsen m.fl., 2017). Argumenter som «sårbare elever, det er sånt som skjer» eller «elevene er like gode» kan handle om holdninger til mobbing. I skoler hvor man ikke anerkjenner at mobbing finnes, er det mer mobbing enn i skoler som erkjenner at de har mobbing på skolen. Skoler som lykkes i antimobbearbeidet, kjennetegnes videre av en felles holdning mot alle former for krenkelser og mobbing (Ertesvåg og Roland, 2014; O'Moore, 2013; Ahlström, 2009).

Bekymringsmelding fra foreldre
Alle rektorene forteller at foreldre opptrådte konfronterende og definerte det som skjedde som mobbing i første møte med skolen. Dette utsagnet er representativt for rektorene: «Det var far som definerte det som mobbing». I møte med foreldrene bekreftet alle rektorene at de hadde lagt merke til at det var noen små negative episoder og konflikter mellom elevene. De forklarte foreldrene at det ikke var snakk om mobbing, men relativt vanlige konflikter mellom barn, at elevene var «like gode» og at noen er mer «sårbare» enn andre. Alle foreldrene var uenige i skolens beskrivelser av situasjonen, og rektorene brukte mobbedefinisjonen som støtte for egen forståelse av situasjonen. To rektorer forteller:

og Jeg har spurt, hvis vi ser på definisjonen, kan vi da definere dette som mobbing? Ikke hva vi selv mener, men ut ifra definisjonen og det som står i paragraf 9 A.

... vi kan ikke definere det som hverken eller hvis ikke vi har noe å støtte oss på.

Rektorene trakk også fram dimensjonen intensjon i sine bestrebelser for å forklare foreldrene at det som skjedde på skolen, ikke handlet om mobbing. En rektor forteller hva hun sa til foreldrene: «Vi kan ikke se at disse barna på noen systematisk måte gjør dette for å ramme eleven spesielt.»
Diskusjonen omkring mobbedefinisjonen synes å komplisere samarbeidet mellom skole og hjem fra start. Foreldrene var uenige, og alle hevdet at deres barn ble mobbet.
Disse funnene bekrefter tidligere forskning om vanskelige mobbesaker. Det er ikke uvanlig at rektorer bagatelliserer hendelsene og problematiserer mobbedefinisjonen med et spesielt fokus på kriteriene intensjon, maktubalanse og gjentakelse i samarbeid med foreldre. I sakene som ble analysert, kan det se ut som om rektorene ble mer opptatt av å definere og avgrense mobbebegrepet enn å undersøke elevenes og foreldrenes påstander om mobbing (Eriksen og Lyng, 2015). I lignende saker har skoler en tendens til å konkludere med at det handler om symmetriske relasjoner, gjensidige krenkelser og at sakene derfor blir definert som konflikter, ikke mobbing. Noen ganger kan det være vanskelig å identifisere rollene til barn i mobbesaker, fordi noen barn er såkalt dobbelt sårbare. De blir mobbet og mobber andre barn selv (Ulriksen og Knapstad, 2016). Dette kan ha vært tilfelle i sakene våre informanter beskriver.
Å møte foreldre som er bekymret for sine barns trygghet på skolen med bagatellisering, definisjoner og lovverk, kan bidra til at foreldrene opplever avmakt og en devaluering av deres vurderinger av eget barns situasjon og opplevelser. Dette kan igjen føre til at frustrasjon og bekymring hos foreldrene øker samtidig som at samarbeidet med skolen blir vanskeligere (Eriksen og Lyng, 2015; Tharaldsen m.fl. 2017). Det kan synes som om våre informanters anstrengelser for å forklare forskjellen på mobbing og konflikter bidro til at konfliktnivået mellom foreldre og skole økte heller enn at det ble redusert. Rektorene bekrefter at kommunikasjonen med foreldrene ikke var god fra begynnelsen:

Gå til mediet

Flere saker fra Bedre Skole

Pandemi og lærerstreik har aktualisert konsekvensene av at mange elever mister deler av sin skolegang. Ofte reises da spørsmålet om hva dette gjør med de utsatte elevene.
Bedre Skole 10.11.2022
Når en googler begrepet læringsidentitet, er det denne boka som kommer opp. Begrepet er altså helt nytt, og hva det egentlig betyr, må en bare gjette seg til før en åpner boka.
Bedre Skole 10.11.2022
Merethe Roos, professor i historie ved Universitetet i Sørøst-Norge, gjør noe så spennende og sjeldent som å kombinere ulike undervisningsopplegg i
Bedre Skole 10.11.2022
Skoler som setter i verk helt like tiltak, vil ofte ende opp med helt ulikt resultat. Et forskningsprosjekt satte seg fore å finne ut hvorfor.
Bedre Skole 10.11.2022
Som leser og lærer er det lett å være enig i forfatternes utsagn om at skolevegring er et mysterium.
Bedre Skole 10.11.2022

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt