John Hattie har gjennom de siste 10 årene hatt en betydelig innflytelse over den pedagogiske debatten. Det gjelder ikke bare i Danmark, der flere kommuner bruker utdanningsprogrammer som bygger på hans teori om Synlig læring, men også i Norge, der en rekke av Hatties bøker er oversatt.
Siden 2009, da den opprinnelige Visible learning kom ut, har hans innflytelse på den pedagogiske debatten rundt undervisning bare blitt større. I 2015 erklærte den danske pedagogiske forskeren Lars Qvortrup at det i skjer en «Hattie-revolusjon» innenfor utdanning, og at det «overalt i uddannelsesverdenen synes der at foregå en udvikling i retning av det såkaldte synlig-læring-paradigme» (Hansen, Lekhai, Nordahl, Persson & Qvortrup, 2015: 4).
Kjernen i Hatties arbeid er den statistiske bearbeidingen av en mengde metaanalyser, som handler om forsøk på å forbedre elevers prestasjoner. Metaanalyser prøver systematisk å samle de enkeltundersøkelsene som finnes innenfor et bestemt område, og så regne ut hvilke effekter en gitt intervensjon kan ha. Det kan for eksempel være effekten av større eller mindre klassestørrelse, bruk av lekser eller tilbakemeldinger.
Hattie har samlet en stor mengde metaanalyser som spenner over en lang rekke pedagogiske intervensjoner, og på den bakgrunn formulerer han en samlet teori om hva som kjennetegner god undervisning. På bakgrunn av disse analysene har Hattie laget en rangeringsliste over hvilke tiltak som er de mest effektive. Samtidig har Hattie, med utgangspunkt i sine analyser, utarbeidet en syntese som består av en teori om hva som kjennetegner effektiv undervisning og læring. Mens det i den opprinnelige boken var analysert rundt 800 metaanalyser som inneholdt 52 637 enkeltundersøkelser, som ga 138 enkeltfaktorer, er antallet i dag (ifølge visiblelearingplus.com) 1 400 metaanalyser som består av 93 000 enkeltundersøkelser og mer enn 250 effektstørrelser.
Allerede i sine tidligere publikasjoner var det snakk om den uten sammenligning største mengde data om elevers prestasjoner som hittil er blitt bearbeidet (Polanin, Maynard,& Dell, 2016). Kvantitativ forskning på pedagogiske effekter er blitt langt mer vanlig og gir ofte inntrykk av å være objektiv og definitiv. Slik sett er den av og til med på å lukke, fremfor å åpne, for den pedagogiske diskusjonen rundt undervisningens innhold og elevenes læring.
Hattie har nylig beskrevet seg selv som -«ekspert på måling, jeg er statistiker, jeg er ikke teoretiker, så jeg har ikke skrevet en masse teori» (Knudsen, 2017, p. 259, vår oversettelse). Kort sagt, Hattie identifiserer seg først og fremst med metodedelen av arbeidet - og i mindre grad med de teoretiske forutsetningene eller konklusjonene. I det følgende tar vi Hattie på ordet og spør hvorvidt hans arbeid lever opp til de standarder han selv arbeider innenfor - altså primært spørsmålet om hvorvidt den anvendte metoden er så entydig som han og hans tilhengere ser ut til å mene.
Grunnen til at vi mener det er viktig å ta utgangpunkt i Hatties egne analyser, er at vi mener vi slik sett kan vurdere Hatties bidrag ut fra hans egen forståelse av feltet han arbeider innenfor. Til slutt vil vi kort se på hvilken betydning dette har for hvordan undervisning, læring, lærere og elever blir forstått innenfor begrepet «synlig læring». Vår overordnede bekymring er at det tekniske og statistiske «språket» som Hattie benytter til å beskrive grunnleggende pedagogiske spørsmål på, lukker for en pedagogisk diskusjon rundt skolens formål og rammene for undervisningens planlegging og gjennomføring.
Vi ønsker med vår analyse å åpne for den pedagogiske debatten ved å vise at størstedelen av Hatties analyser hviler på skjønn, helt bestemte teoretiske antagelser og på Hatties egne vurderinger. For å oppsummere, Hatties forskning bør sees på som et bidrag til diskusjonen og ikke som selve svaret på hva som er god undervisning.
Metodiske problemstillinger
Hattie stiller opp en rekke «barometr
