Terje Bendiksby / NTB
Etter opplevelsene på Utøya i 2011, ble politikk viktigere enn noensinne for Mats Kvaløy-Bjørbekk.
{/p}
{P4125936}
Werner Juvik
{/p}
Det var den dagen Gro Harlem Brundtland kom til Utøya. Likevel er det skoene Mats husker best, skoene hulter til bulter i gangen utenfor den tjåka fulle storsalen i kafébygget. Og appellene utvalgte AUF-ere holdt til Gro. Og atmosfæren, selvfølgelig: Den som oppstår når hundrevis av politisk engasjerte ungdommer samles. De intense øyeblikkene hvor betydningen av å synes og gjøre seg bemerket er stor for fremadstormende AUF-ere og den unge retorikeren hamrer inn poeng etter poeng. Dynamikken mellom de som bergtar og de som bergtas. Nerver, inspirasjon, pushing, læring, lettelse. Alt Mats synes er fint med Utøya. Men det han husker aller best fra øya sommeren 2011, er øyeblikket da noe helt annet begynte.
Bomben i regjeringskvartalet er det store samtaleemnet denne ettermiddagen. Mats er på vei ned til hovedhuset, da han hører en knatrelyd, som om noen leker med kinaputter. Han går etter lyden. Da kommer en han kjenner godt springende ut av døra på baksida av hovedhuset. Det er noe med bråheten i bevegelsene. Noe med lyden - er det et rop eller et hyl? Noe er galt. Mats bråsnur. Og løper. På vei over plassen ved kantinebygget hører han stemmer som spør hva som skjer. Han snur seg, og ser ei jente bli løftet fra bakken for så å falle sammen. Noen har skutt henne.
Det som skjer videre, er lagret i sekvenser av korte glimt, som gamle lysbilder: Vennen fra Buskerud som griper ham i armen når han sklir og sier «Mats, vi må videre.» Ham selv som skyver ei jente framover på stien, de må videre. I et øyeblikk får han et bilde i hodet av skoleskytinger i USA, og tenker: Skoleskytere er ofte to. Én som jager ofrene framover, én som kommer dem i møte. Han må vekk fra stien.
Da dukker hullet i gjerdet opp.
Hullet han fant under et politisk kurs på øya i mai samme år, da han trengte en pause og gikk for å bade. Alene, på jakt etter en skjermet og utilgjengelig flekk. Plutselig var det der, på yttersida av kjærlighetsstien: Hullet i gjerdet. Han hadde krøpet gjennom og tatt seg ned en
