Fagpressenytt

redaksjonen@bondebladet.no | Stortinget har som målsetting å øke selvforsyningsgraden. Denne oppgaven løses ved at vi utnytter mest mulig av jordbruksarealet i landet vårt. Kjøtt, egg og melk må baseres på at dyra spiser norsk fôr.

Det finnes gode og dårlige erfaringer med redusert jordarbeiding, men med økt nedbør og større erosjonsrisiko, er det kanskje flere som bør vurdere metoden. Ny kunnskap kan bidra til et vellykket resultat og samtidig opprettholde avlingene.

Petter Klette, fagrådgiver økonomi i Tine, er imponert over den jobben Magni og Stig Lien har gjort for å redusere sine grovfôrkostnader og forbedre grovfôrkvaliteten.

Norske raigrassorter gir høy avling og er mer vinterherdige enn utenlandske sorter under norske vekstforhold. Rask etablering, store tørrstoffavlinger, god gjenvekstevne og fremragende fôrkvalitet er viktige årsaker til at denne grasarten har blitt populær.

Hvilke effekter vil klimaendringene ha for kornproduksjonen i Norge? I en serie på seks artikler ser vi på hvilke agronomiske tilpasnings­muligheter som finnes for deg som bonde.

NIBIO har nå ferdigstilt sitt temaark om vekstskifte. Dette for å gi kornbøndene råd om betydningen av og muligheter for vekstskifte i et korndominert dyrkingssystem.

Ragnvald Gramstad har trødd i graset i 40 år. Den jordkopla seniorrådgjevaren har slitt ut tallause par med støvlar og diskutert frø, gjødsling og hausting med fleire generasjonar bønder. Nå er han klar for ein ny vår og fleire markvandringar i grøne, næringsrike grasmarker.

Svenske og danske bønder som ikke har investert i sensorteknologi, kan denne sesongen få hjelp til presisjonsgjødsling fra oven. Også for norske bønder kan det være muligheter om kort tid.

Møllene får inn stadig mer korn i løpet av en konsentrert periode på høsten. Ved å ruste opp eldre tørkeanlegg og lagre på gårdene vil vi få en jevnere strøm gjennom sesongen, sier Kjell Einar Huseby fra Berg i Østfold. «Mindre summer i støtte til flere gårdsbruk er bedre enn en stor sum til ett nytt anlegg»

Lederen av NHOs bioøkonomipanel mener den nye bioøkonomien vil kunne forene landbruk og fiske. Men han etterlyser overbyggende virkemidler mellom næringene.