Fagpressenytt

Det synes å være bred enighet blant politikere og i sektoren generelt om at kvaliteten i norsk forskning bør økes, men det er langt mellom konkrete tiltak. Skal vi øke kvaliteten på norsk forskning må kvalitetsdiskusjonen ha en menneskelig dimensjon: God forvaltning av menneskelige ressurser er helt avgjørende for å bygge en kultur for kvalitet, og kvalitet må knyttes sammen med karriereinsentiver i større grad enn i dag. Vi mener heterogene karriereveier kan være et viktig virkemiddel for å gi økt kvalitet i norskforskning.

Dagens karrieremodell for forskere er kjennetegnet ved et ensartet, homogent pyramideløp der et mindretall av stipendiatene får stilling som postdoktor etter endt doktorgrad, og kun de færreste postdoktorene får noen gang stilling som professor. Som vi har vist i undersøkelsen Når usikkerheten rår, bidrar dagens karrierestruktur til en sektor preget av midlertidighet, usikkerhet, kortsiktighet og dårlige rekrutteringsvilkår for å sikre at de beste forskerne for fremtiden forblir iforskningen.

Vel så viktig: Dagens karrieremodell for forskere legger i liten grad til rette for kvalitet i norsk forskning. For å sette det på spissen; modellen kan rett og slett være til hinder for forskningsmiljøene får prioritert den beste forskningen. Dagens stipendiater og postdoktorer lever med tidshorisonter på maksimalt tre til fire år før finanseringen går ut, mens de beste forskningsprosjektene som regel løper over lengretidsperioder.

I løpet av slike midlertidige stillinger bør man som regel ha forsket fram og publisert egne resultater i minst 2-3 artikler om en skal ha håp om å klatr