Nasjonalt utvalg for gransking av redelighet i forskning (Granskingsutvalget), kom med sterk kritikk av Universitetet i Agders håndtering av saken med deres forsker som hadde rekordpubliseringer. I tillegg fikk forskeren selv kritikk for ikke å ha svart på spørsmål som Granskinsgutvalget har stilt ham, for å bidra til enoppklaring.
Agder-forsker blir gransket for rekordstorpublisering
Utover dette kommer også Granskingsutvalget med en systemkritikk av den nasjonale publiseringsindikatoren, også kalt det såkalte tellekantsystemet. De plasserer ansvaret for systemet hos Kunnskapsdepartementet og ber departementet sammen med forskningsinstitusjoner og utdanningsinstitusjoner om å gå igjennom systemet med bakgrunn i saken fra Agder.
I strid medforutsetningene
Granskingsutvalget viser blant annet til at itillegg til de rent faglige aspektene, fungerer vitenskapelige publikasjoner også som et valutasystem der antallet publikasjoner kan gi forskere og forskningsinstitusjoner fortrinn i kampen om økonomiske midler oganseelse.
Vitenskapelig publisering inngår i et verdensomspennende marked som årlig omsetter for store økonomiske verdier, skriverGranskingsutvalget.
De viser til at det iNorge helt siden 80-tallet var en dreining mot økt målstyring av virksomheter som mottar offentligemidler:
For forskningsinstitusjonene har det ført til at offentlige aktører (myndigheter, tilsyn, forskningsråd) bruker antallet vitenskapelige publikasjoner som et måltall for produktivitet og, i strid med forutsetningene for den nasjonale publiseringsindikatoren, for forskningskvalitet, heter det i rapporten. Og de viser til at dette kan føre til at forskere og forskningsinstitusjoner gjør forskningsetisk uheldige tilpasninger for å sikre høyepubliseringstall.
Kvantitet forankvalitet
Utvalget mener at saken belyser muligheten for at enkeltforskere som går inn for det, kan oppnå s
