Fri tanke
27.01.2017
- Religion - i alle fall religiøs kulturarv og tradisjon - blir oftere og oftere mobilisert i ulike identitetspolitiske agendaer, sier sosiolog Lars Laird Iversen.
«Det er ikke muslimene som vil skolegudstjenestene til livs i Norge. Det er de aggressive sekularistene i Human-Etisk Forbund. Dette er en verdikamp. Vi kan ikke la kulturarven abdisere for Human-Etisk Forbund. » KrF-leder Knut Arild Hareide la an tonen for den årvisse diskusjonen om skolegudstjenester da han tidlig i november 2016 angrep Human-Etisk Forbund.
Diskusjon har motstand mot sammenblandingen av skole og kirke sørget for i alle år. Men de siste par årene har det blitt særskilt hett, og det nye er en rekke mer eller mindre tendensiøse presseoppslag om skoler som i tilpasning til minoriteter og «kravstore ikke-religiøse» nærmest fjerner jula fra skolen. Det har vært historier om forbud mot nisseluer, juletregang og kristne sanger, i sosiale medier deles falske historier om hvordan skoler skal ha forbudt marsipangriser og så videre.
Disse sakene påkaller sterke følelser og stort engasjement.
HEFS PRINSIPIELL ARGUMENTASJON mot forkynnelse i skolen, både når det gjelder skolegudstjenester, men også KRLE-faget og samarbeidsavtaler mellom skole og kirke gjennom året ellers, sauses sammen i en graut av angivelig julemotstand og kristendomshat. Til tross for at kampsakene først og fremst har vært likeverdige alternativer og aktiv påmelding til begge. Og i november 2015 ble det endelig gjennomslag: Utdanningsdirektoratet gikk ut og anbefalte alle skoler å ha aktiv påmelding til skolegudstjenester.
De nye retningslinjene førte til at flere skoler vurderte, og etter hvert faktisk innførte, ordninger i tråd med dette. Men det har også vanket mye kritikk mot anbefalingen.
Nyheten om at rektorene på Voss i 2016 sa nei til skolegudstjeneste førte til protester fra mange foreldre og andre lokalt på Voss. Debatten gikk høyt. Det førte igjen til forhandlinger mellom rektorene og kirken som resulterte i et obligatorisk undervisningsopplegg om kristendommen i kommunens kirker før jul. Kirkebesøkene skulle være en del av KRLE-faget og ikke ment å være forkynnende, til tross for at det både skulle bes og velsignes.
«GUDSTJENESTENEKTEN» FIKK KrF-lederen på banen. Knut Arild Hareide beskyldte Human-Etisk Forbund for å ha en «agenda om å ta religion vekk fra vårt samfunn». I Stortingets spørretime krevde han verdibekreftelse fra statsminister Erna Solberg - og fikk det.
- I Norge har julefeiringen primært dreid seg om Jesus og Gud, og ikke om nisser og juletrær. Hvis vi mister dette båndet, vil det være et brudd med den historiske tradisjonen vi har, konstaterte Solberg.
Blant andre som hang seg på, var FrP-statsråd Sylvi Listhaug, som beskyldte Human-Etisk Forbund for å føre et korstog mot kristendom
Gå til medietDiskusjon har motstand mot sammenblandingen av skole og kirke sørget for i alle år. Men de siste par årene har det blitt særskilt hett, og det nye er en rekke mer eller mindre tendensiøse presseoppslag om skoler som i tilpasning til minoriteter og «kravstore ikke-religiøse» nærmest fjerner jula fra skolen. Det har vært historier om forbud mot nisseluer, juletregang og kristne sanger, i sosiale medier deles falske historier om hvordan skoler skal ha forbudt marsipangriser og så videre.
Disse sakene påkaller sterke følelser og stort engasjement.
HEFS PRINSIPIELL ARGUMENTASJON mot forkynnelse i skolen, både når det gjelder skolegudstjenester, men også KRLE-faget og samarbeidsavtaler mellom skole og kirke gjennom året ellers, sauses sammen i en graut av angivelig julemotstand og kristendomshat. Til tross for at kampsakene først og fremst har vært likeverdige alternativer og aktiv påmelding til begge. Og i november 2015 ble det endelig gjennomslag: Utdanningsdirektoratet gikk ut og anbefalte alle skoler å ha aktiv påmelding til skolegudstjenester.
De nye retningslinjene førte til at flere skoler vurderte, og etter hvert faktisk innførte, ordninger i tråd med dette. Men det har også vanket mye kritikk mot anbefalingen.
Nyheten om at rektorene på Voss i 2016 sa nei til skolegudstjeneste førte til protester fra mange foreldre og andre lokalt på Voss. Debatten gikk høyt. Det førte igjen til forhandlinger mellom rektorene og kirken som resulterte i et obligatorisk undervisningsopplegg om kristendommen i kommunens kirker før jul. Kirkebesøkene skulle være en del av KRLE-faget og ikke ment å være forkynnende, til tross for at det både skulle bes og velsignes.
«GUDSTJENESTENEKTEN» FIKK KrF-lederen på banen. Knut Arild Hareide beskyldte Human-Etisk Forbund for å ha en «agenda om å ta religion vekk fra vårt samfunn». I Stortingets spørretime krevde han verdibekreftelse fra statsminister Erna Solberg - og fikk det.
- I Norge har julefeiringen primært dreid seg om Jesus og Gud, og ikke om nisser og juletrær. Hvis vi mister dette båndet, vil det være et brudd med den historiske tradisjonen vi har, konstaterte Solberg.
Blant andre som hang seg på, var FrP-statsråd Sylvi Listhaug, som beskyldte Human-Etisk Forbund for å føre et korstog mot kristendom
