Fagpressenytt

Kort vekstsesong, kjølig temperatur og lange, lyse sommerdager påvirker potetproduksjonen i stor grad, både med tanke på vekst og sykdommer. Man har derfor drevet med systematisk sortsutvikling av poteter i Norge i over hundre år, for å få sorter som fungerer best mulig i vårt klima. I dag er det Graminor som leder dette arbeidet.
– I snitt tar det 10–12 år fra vi gjør den første krysningen til en ny potetsort, til den er klar for markedet. Derfor må vi prøve å forutse hva vi tror regelverket, bønder og industrien krever fram i tid, forteller Hans Arne Krogsti, assisterende potetforedler hos Graminor.
Økt smittepress
Et behov som har økt betraktelig de siste årene, er tørråteresistente sorter. Tørråte regnes som den mest ødeleggende sykdommen på potet både i Norge og globalt, og smittepresset har økt de siste årene.
– I dag kan man ikke gå på et eneste møte om potet uten at tørråte er tema. Når nye sorter skal tas i bruk, enten det er våre sorter eller import, ser vi at aktørene prioriterer sorter som er sterke mot tørråte. Vektleggingen av dette er langt større enn for bare fem-ti år siden, sier han.
Graminor har flere potetsorter under utvikling som blir sterke mot tørråte.
– Det finnes allerede sorter som er sterke mot tørråte, men de fleste av disse har bare ett resistent gen. For å komme tørråtesoppen i forkjøpet og unngå at den bryter resistensen, trenger vi flere resistente gener å spille på. Derfor jobber vi med å utvikle sorter med en bredere resistens, sier Krogsti.
Økologisk utfordring