Magma
14.06.2023
Mens stadig flere toppledere ansatt i staten stanger i lønnstaket på to millioner, har lederne i statlig eide selskaper opp mot det tidoble i utbetaling. Regjeringen har satt på bremsen, men kan få problemer med gjennomføringen, mener ekspertene vi har intervjuet.
Næringsminister Jan Christian Vestre vakte oppsikt da han i slutten av oktober i fjor la frem regjeringens nye eierskapsmelding. Der ble regjeringens varslede innstramming av topplederlønninger i statlige og delstatlige selskaper presentert. Nå skal ingen toppledere få større lønnstillegg, i kroner og øre, enn de ansatte.
- Det vil i praksis si at man reduserer kjøpekraften til dem som har høyere lønn enn snittet, sa avtroppende Telenor-styreleder Gunn Wærsted til Dagens Næringsliv. Hun kom med krass kritikk av regjeringens eierstyring, og uttalte at hun aldri mer vil ta styreverv i en statlig bedrift.
Styrelederne i de største statlige og delstatlige selskapene skal også ha kritisert endringene i et felles møte med næringsministeren før jul, skrev DN i mai.
Kan få konsekvenser
Næringsminister Jan Christian Vestre har ikke hatt tid til å stille opp til intervju i Magma. Til TV2 sa han dette før han la frem eierskapsmeldingen i høst:
- Denne regjeringen mener alvor med moderasjonslinjen. Og det vil kunne få konsekvenser for styrene som ikke følger opp dette.
I eierskapsmeldingen slo regjeringen fast at staten kan stemme mot styrenes lønnsrapporter dersom de er uenige i ledernes lønnsøkninger.
Juridisk problem
Også akademikere har reagert på formuleringer i eierskapsmeldingen. BI-professor i forretningsjus Tore Bråthen er blant dem som har reagert. Han mener at det rent juridisk er problematisk at staten har satt et så konkret tak for hvor mye lederlønningene kan øke.
- Jeg ble nokså overrasket da jeg så formuleringen om kronebeløpet, sier han.
- Dette er begrunnet i den største aksjonærens politiske oppfatninger. Det er uproblematisk så lenge det sammenfaller med selskapets interesser. Hvis det går på tvers av selskapets interesser, begynner det å bli problematisk, sier han, og viser til faren for at det kan bli vanskelig å rekruttere og beholde de lederne som er best for selskapet, og at dette igjen kan gå ut over verdien på selskapene.
- Potensielle ledere som lar seg motivere av høy lønn, vil nok søke mot selskaper som ikke følger disse retningslinjene, sier han.
Skaper usikkerhet
Bråthen påpeker at det ifølge aksjelovene er styrets oppgave å ivareta selskapets interesser.
- Det betyr at styret ikke skal gi én krone for mye, verken til topplederen eller andre, men betale det som er nødvendig for selskapets beste, sier han.
Dette vil også innebære å unngå at selskapet blir uglesett fordi de har en lønnspolitikk på tvers av hva som er akseptabelt i samfunnet, legger han til.
- Dette er en forpliktelse som styret har allerede, og hvis styret ikke gjør dette, kan eierne kaste styret, sier han.
Han mener også at det er problematisk at staten ikke har gått inn på hvilke begrunnelser de vil godta dersom lederlønningene øker mer enn ønsket.
- Det skaper usikkerhet. Styrene kan ikke fordra usikkerhet i retningslinjene, sier han.
Politikere i motvind
Politikerne har i mange år forsøkt å begrense veksten i lederlønningene. Førsteamanuensis Iver Bragelien ved NHHs institutt for foretaksøkonomi har deltatt i denne debatten i 20 år. Samtidig har toppledernes lønninger blitt stadig høyere.
- Det er som å kjempe mot vindmøller, mener Bragelien, som blant annet har forsket på lederlønninger og bonusordninger.
Han er likevel spent på hva som vil skje denne gangen. Han mener styrene nå for første gang har fått så strenge begrensninger at de ikke kan lønne lederne sli
Gå til mediet- Det vil i praksis si at man reduserer kjøpekraften til dem som har høyere lønn enn snittet, sa avtroppende Telenor-styreleder Gunn Wærsted til Dagens Næringsliv. Hun kom med krass kritikk av regjeringens eierstyring, og uttalte at hun aldri mer vil ta styreverv i en statlig bedrift.
Styrelederne i de største statlige og delstatlige selskapene skal også ha kritisert endringene i et felles møte med næringsministeren før jul, skrev DN i mai.
Kan få konsekvenser
Næringsminister Jan Christian Vestre har ikke hatt tid til å stille opp til intervju i Magma. Til TV2 sa han dette før han la frem eierskapsmeldingen i høst:
- Denne regjeringen mener alvor med moderasjonslinjen. Og det vil kunne få konsekvenser for styrene som ikke følger opp dette.
I eierskapsmeldingen slo regjeringen fast at staten kan stemme mot styrenes lønnsrapporter dersom de er uenige i ledernes lønnsøkninger.
Juridisk problem
Også akademikere har reagert på formuleringer i eierskapsmeldingen. BI-professor i forretningsjus Tore Bråthen er blant dem som har reagert. Han mener at det rent juridisk er problematisk at staten har satt et så konkret tak for hvor mye lederlønningene kan øke.
- Jeg ble nokså overrasket da jeg så formuleringen om kronebeløpet, sier han.
- Dette er begrunnet i den største aksjonærens politiske oppfatninger. Det er uproblematisk så lenge det sammenfaller med selskapets interesser. Hvis det går på tvers av selskapets interesser, begynner det å bli problematisk, sier han, og viser til faren for at det kan bli vanskelig å rekruttere og beholde de lederne som er best for selskapet, og at dette igjen kan gå ut over verdien på selskapene.
- Potensielle ledere som lar seg motivere av høy lønn, vil nok søke mot selskaper som ikke følger disse retningslinjene, sier han.
Skaper usikkerhet
Bråthen påpeker at det ifølge aksjelovene er styrets oppgave å ivareta selskapets interesser.
- Det betyr at styret ikke skal gi én krone for mye, verken til topplederen eller andre, men betale det som er nødvendig for selskapets beste, sier han.
Dette vil også innebære å unngå at selskapet blir uglesett fordi de har en lønnspolitikk på tvers av hva som er akseptabelt i samfunnet, legger han til.
- Dette er en forpliktelse som styret har allerede, og hvis styret ikke gjør dette, kan eierne kaste styret, sier han.
Han mener også at det er problematisk at staten ikke har gått inn på hvilke begrunnelser de vil godta dersom lederlønningene øker mer enn ønsket.
- Det skaper usikkerhet. Styrene kan ikke fordra usikkerhet i retningslinjene, sier han.
Politikere i motvind
Politikerne har i mange år forsøkt å begrense veksten i lederlønningene. Førsteamanuensis Iver Bragelien ved NHHs institutt for foretaksøkonomi har deltatt i denne debatten i 20 år. Samtidig har toppledernes lønninger blitt stadig høyere.
- Det er som å kjempe mot vindmøller, mener Bragelien, som blant annet har forsket på lederlønninger og bonusordninger.
Han er likevel spent på hva som vil skje denne gangen. Han mener styrene nå for første gang har fått så strenge begrensninger at de ikke kan lønne lederne sli
