Magma
14.06.2023
Vi undersøker hva nordmenn vet om lønnsnivåene til de to samfunnskritiske yrkene renholder og sykepleier, og hva de mener disse yrkene ideelt sett bør tjene.
Respondentene tror at både renholdere og sykepleiere tjener noe mer enn de faktisk gjør. De mener også at begge yrkesgruppene bør tjene mer enn det de tror de tjener - og dermed også mer enn det de faktisk tjener. Vi undersøker også hva nordmenn vet om lønnsnivåene til toppledere i privat og offentlig sektor. Vi finner at respondentene klart undervurderer eksisterende lønnsforskjeller mellom toppledere og de to samfunnskritiske yrkene renholder og sykepleier. Respondentene mener også at lønnsforskjellene bør være langt mindre enn det de tror de er.1. Innledning
Under covid-19-pandemien ble det veldig synlig at noen oppgaver og jobber er helt kritiske for at samfunnet skal fungere. Mens mange kunne isolere seg på hjemmekontor, var det andre som måtte stille på jobb, ofte i nærkontakt med andre, for å utføre sine arbeidsoppgaver. Eksempler er ansatte innenfor helse og omsorg, renholdere, transportører, politi og butikkmedarbeidere - ansatte som sørger for at det er mat i butikkhyllene, at søppelet blir hentet, at vannet renner i kranene, og at vi får nødvendig helsehjelp når vi trenger det (Kane & Tomer, 2021).
Til tross for den viktige rollen disse yrkene spiller for at samfunnet skal fungere, er mange av dem kjennetegnet av relativt lav lønn. I kjølvannet av pandemien oppstod det derfor nærmest et krav, både i Norge og internasjonalt, om at lavtlønnede samfunnskritiske jobber burde løftes lønnsmessig. Nedenfor rapporterer vi noen funn fra en undersøkelse som forsøker å kartlegge hvor informert kravet om et slikt lønnsløft egentlig er. Hva vet nordmenn om lønnsforholdene i samfunnskritiske jobber, og hvordan vurderer de denne lønna i forhold til lønna andre grupper mottar? Hvilke lønnsforskjeller ønsker folk seg ideelt sett?
2. Folk undervurderer inntektsforskjeller
Vi vet fra internasjonale undersøkelser at folk gjennomgående undervurderer eksisterende lønns- og inntektsforskjeller i samfunnet, og at folk også ønsker mindre forskjeller (se for eksempel Gimpelson & Treisman, 2018;
Hoy & Mager, 2021; Iacono & Ranaldi, 2021; Karadja et al., 2017; Kiatpongsan & Norton, 2014; Kuhn, 2020; Norton & Ariely, 2011; Osberg & Smeeding, 2006; Svallfors, 1997). Kiatpongsan og Norton (2014) rapporterer resultater fra en stor internasjonal surveyundersøkelse som inkluderer mer enn 50 000 respondenter fra 40 land (International Social Survey Programme (ISSP), Social Inequality). Her blir respondentene blant annet bedt om å anslå lønna til en leder av et stort selskap og lønna til en ufaglært industriarbeider, og deretter oppgi hvor mye de mener de to yrkesgruppene ideelt sett bør tjene. Samlet for alle land anslår respondentene at ledere av et stort selskap tjener 10 ganger mer enn en ufaglært
Gå til medietUnder covid-19-pandemien ble det veldig synlig at noen oppgaver og jobber er helt kritiske for at samfunnet skal fungere. Mens mange kunne isolere seg på hjemmekontor, var det andre som måtte stille på jobb, ofte i nærkontakt med andre, for å utføre sine arbeidsoppgaver. Eksempler er ansatte innenfor helse og omsorg, renholdere, transportører, politi og butikkmedarbeidere - ansatte som sørger for at det er mat i butikkhyllene, at søppelet blir hentet, at vannet renner i kranene, og at vi får nødvendig helsehjelp når vi trenger det (Kane & Tomer, 2021).
Til tross for den viktige rollen disse yrkene spiller for at samfunnet skal fungere, er mange av dem kjennetegnet av relativt lav lønn. I kjølvannet av pandemien oppstod det derfor nærmest et krav, både i Norge og internasjonalt, om at lavtlønnede samfunnskritiske jobber burde løftes lønnsmessig. Nedenfor rapporterer vi noen funn fra en undersøkelse som forsøker å kartlegge hvor informert kravet om et slikt lønnsløft egentlig er. Hva vet nordmenn om lønnsforholdene i samfunnskritiske jobber, og hvordan vurderer de denne lønna i forhold til lønna andre grupper mottar? Hvilke lønnsforskjeller ønsker folk seg ideelt sett?
2. Folk undervurderer inntektsforskjeller
Vi vet fra internasjonale undersøkelser at folk gjennomgående undervurderer eksisterende lønns- og inntektsforskjeller i samfunnet, og at folk også ønsker mindre forskjeller (se for eksempel Gimpelson & Treisman, 2018;
Hoy & Mager, 2021; Iacono & Ranaldi, 2021; Karadja et al., 2017; Kiatpongsan & Norton, 2014; Kuhn, 2020; Norton & Ariely, 2011; Osberg & Smeeding, 2006; Svallfors, 1997). Kiatpongsan og Norton (2014) rapporterer resultater fra en stor internasjonal surveyundersøkelse som inkluderer mer enn 50 000 respondenter fra 40 land (International Social Survey Programme (ISSP), Social Inequality). Her blir respondentene blant annet bedt om å anslå lønna til en leder av et stort selskap og lønna til en ufaglært industriarbeider, og deretter oppgi hvor mye de mener de to yrkesgruppene ideelt sett bør tjene. Samlet for alle land anslår respondentene at ledere av et stort selskap tjener 10 ganger mer enn en ufaglært
