NNN-arbeideren
20.04.2023
Melkekartongen har ikke lenger en naturlig plass på frokostbordet. Nå drikker vi så lite melk her til lands at arbeidsplasser forsvinner. ?
Det er nesten så vi kunne kalt det en norsk superkraft. Vår evne til å bryte ned laktose - melkesukker - er nemlig ganske spesiell om vi tenker globalt. Okay, da, helt unikt er det kanskje ikke. Vi deler superkraften med alle våre nordlige naboland og flere til. Men å drikke vanlig melk er ikke noe flertallet av verdens voksne befolkning klarer. I alle fall ikke uten å få vondt i magen ...
C12H22O11. Nei, det hadde vært et kronglete navn på superkraften. Det er derimot den kjemiske benevnelsen på laktose. Som må deles i to for at vi skal klare å fordøye det skikkelig. Molekylet finnes også i morsmelk. Men befolkningstunge verdensdeler som Asia, Afrika og Sør-Amerika klarer ikke å bryte det ned etter at de slutter å die.
Men i Norge har de fleste ingen problemer med laktosen. Trolig er det en genetisk tilpasning på grunn av det kalde klimaet. Andre deler kunne satse på planter - ris i Asia, mais i Sør-Amerika - eller jakt og fiske. I Nord-Europa var det behov for husdyrhold. Og de som tålte melka fikk trolig en stor fordel. Mer energi var lik større overlevelsesevne. Vi må altså tilbake til barnelærdom om Darwin og naturlig seleksjon for å forklare de mange tradisjonene knyttet til melk.
Men nå er det en annen seleksjon som skjer. For vi velger stadig oftere bort melka. På frokostbordet. Til lunsjen. Som tørstedrikk. Vi bruker rett og slett ikke superkrafta vår lenger.
Det får konsekvenser for norske meieriarbeidsplasser. I eskalerende grad.
ÅLESUND FØRST UT?
- Om jeg drikker mye melk?
Filip Rekdal stopper opp og tenker i et sekund eller to. I tenkende stund er han vikarierende hovedtillitsvalgt på Tine-anlegget i Ålesund. I lesende stund har han fått avløsnin
Les opprinnelig artikkelC12H22O11. Nei, det hadde vært et kronglete navn på superkraften. Det er derimot den kjemiske benevnelsen på laktose. Som må deles i to for at vi skal klare å fordøye det skikkelig. Molekylet finnes også i morsmelk. Men befolkningstunge verdensdeler som Asia, Afrika og Sør-Amerika klarer ikke å bryte det ned etter at de slutter å die.
Men i Norge har de fleste ingen problemer med laktosen. Trolig er det en genetisk tilpasning på grunn av det kalde klimaet. Andre deler kunne satse på planter - ris i Asia, mais i Sør-Amerika - eller jakt og fiske. I Nord-Europa var det behov for husdyrhold. Og de som tålte melka fikk trolig en stor fordel. Mer energi var lik større overlevelsesevne. Vi må altså tilbake til barnelærdom om Darwin og naturlig seleksjon for å forklare de mange tradisjonene knyttet til melk.
Men nå er det en annen seleksjon som skjer. For vi velger stadig oftere bort melka. På frokostbordet. Til lunsjen. Som tørstedrikk. Vi bruker rett og slett ikke superkrafta vår lenger.
Det får konsekvenser for norske meieriarbeidsplasser. I eskalerende grad.
ÅLESUND FØRST UT?
- Om jeg drikker mye melk?
Filip Rekdal stopper opp og tenker i et sekund eller to. I tenkende stund er han vikarierende hovedtillitsvalgt på Tine-anlegget i Ålesund. I lesende stund har han fått avløsnin
