Grunnskolelærerutdanningene er sammensatte og omfatter de tre vitenskapsretningene; menneskevitenskap, naturvitenskap og samfunnsvitenskap. Derfor finnes det mange oppfatninger om hva en vitenskapelig lærerutdanning bør og skal være. Noen mener at utdanningen ikke nødvendigvis bør være forskningsbasert, men heller basert på erfaringskunnskap. For min del er ikke dette en motsetning.
La meg derfor bare si først hva jeg forstår med vitenskapelig grunnskolelærerutdanning: Mandatet er å utdanne lærere med mastergrad. Masterkandidatene våre skal artikulere en eller flere former for kunnskap i en masteroppgave. Dette er vitenskapelig produksjon. Masteroppgaven vil være basert på systematisk og mest mulig transparent behandling av erfaringer, empiri, teori, og/eller prosesser i form av kunstnerisk arbeid eller utvikling satt i en pedagogisk eller didaktisk sammenheng. Men vitenskapsforståelse er også sentralt for lærere utover skrivingen av masteroppgaven, fordi studentene skal være lærere i et samfunn hvor vitenskap spiller en sentral rolle.
Slik det er ved grunnskolelærerutdanningen ved NTNU i dag, foregår vitenskap og metodeundervisning atskilt i ulike disipliner. Det vil si at studentene f
