For de fleste resulterte forhandlingene i et generelt tillegg på 1,8 prosent av gammel lønn. Rundt 1100 personer, altså omlag 16 prosent, har på toppen av dette fått individuelle tillegg.
Uniforum har gått gjennom protokollen (se nederst i saken) og tatt en prat med hovedtillitsvalgt Belinda Eikås Skjøstad i Forskerforbundet. Mens Akademikerne har forhandlet alt lokalt i flere år, var dette første gangen for Unio.
Gir økt handlingsrom
Skjøstad er nøye med å understreke at selv om alt er fordelt lokalt, har Unio og Forskerforbundet fremdeles en «kollektiv lønnsdannelse»:
- Forklart med vanlig språk betyr det at det som før ble gitt med sentralt tillegg per første mai, nå er forhandlet på høsten, men med tilbakevirkende kraft fra 1. mai. Vi har vært tydelige overfor medlemmene våre på at vi ønsket å sette av minst halvparten av potten til generelle tillegg. Det har vi gjort. Og lønnspolitikken vår er ellers den samme som før, oppsummerer hun.
- Hva er fordelen med å fordele hele potten lokalt, om man likevel skal gi et generelt prosenttillegg til alle?
- Nå må vi jo evaluere og se hvordan dette har gått. Men det som er viktig for Unio, er handlingsrommet dette gir til å gjøre lokale justeringer. Vi mener at UiO er én virksomhet, og at dette må reflekteres bedre lønnsmessig både innad i stillingskoder og mellom enheter og disipliner. Hvorfor skal man for eksempel tjene mye mer i en gitt stillingskode på ett fakultet enn på et annet? Her skulle vi ønske at arbeidsgiver var mer på linje med oss.
Har ikke glemt teknisk-administrative ansatte
Årets «profil» fra hovedsammenslutningen Unio, der Forskerforbundet inngår, er å ta igjen det såkalte etterslepet og å satse på utdanningsgruppene.
- Lokalt på UiO har vi sett spesielt på justeringer i utdanningsgrupper der mange ligger lavt i stillingskoden, sier Skjøstad og nevner professorer, førsteamanuenser, førstelektorer og universitetslektorer.
I professorgruppen har de særlig sett på HF, MN og museene. Her tjener mange av professorene en god del mindre enn kollegaer ved andre fakulteter, noe Forskerforbundet har jobbet for å utjevne i flere år.
Og om det skulle høres slik ut for noen, så innebærer altså ikke årets satsing at høyt utdannede teknisk-administrative ansatte er glemt, forsikrer Skjøstad. Blant annet har de kikket på seniorrådgiverkoden, forteller hun:
- Mannlige seniorrådgivere på UiO ligger i snitt en god del høyere enn kvinnelige seniorrådgivere. Hvorfor det? Og i tillegg har vi selvfølgelig sett på lønnsutviklingen til alle medlemmene som har sendt inn krav. Denne har vi vurdert opp mot UiOs lønnspolitikk og mot statistikk både for UiO, sektoren og markedet for øvrig. Kjernen er at vi ønsker å beholde viktig kompetanse.
- I vår nevnte du universitetslektorer på HF som