Historien gjentar seg. I 1919 ble russere som flyktet fra den russiske revolusjon evakuert fra Odessa til Vest-Europa. I dag, i 2022, blir flyktninger evakuert fra Odessa til Polen, på flukt fra russisk angrep.
For 100 år siden fikk Fridtjof Nansen Nobelprisen for sin innsats for krigsfanger og sultende, ikke minst i Ukraina. Nansens kreative, realpolitiske humanisme kom til uttrykk i Nansenpasset. Vi kan lære av ham for å møte viktige utfordringer som gjentar seg. Den gang, og nå, er hovedspørsmålene hvordan verdenssamfunnet kan, bør og vil reagere.
Flyktningkonvensjonen tier om slike viktige spørsmål
Per i dag er det 21.3 millioner flyktninger globalt. Antallet menneskeskjebner øker presset på stater som ønsker å bistå, men som ikke vil bidra dersom belastningen blir for stor. Statene nøler. Det gir seg to utslag.
For det første: Statene velger en snever definisjon av flyktninger. Et eksempel er flyktningkonvensjonen av 1951, den internasjonale flyktningrettens «grunnlov.»
For det andre, når det gjelder fordelingen av ansvar: Stater vil nøle med å påta seg forpliktelser dersom andre ikke gjør sitt. Flyktningkonvensjonen tier om slike viktige spørsmål: Hva er en rettferdig ansvarsfordeling for dagens flyktninger? Har naboland et særlig moralsk eller folkerettslig ansvar? Kan noen rikere land kjøpe seg ut av ansvaret med å bosette flyktninger?
I 1921 var flyktninger fra den russiske revolusjon spredt over hele Europa. Røde kors-komiteen oppfordret Folkeforbundet om å ta ansvar, og Nansen ble oppnevnt til høykommisær for flyktninger.
FRIDTJOF NANSENS LØSNING: I desember 1921 gjorde Lenin alle som hadde flyktet fra Russland statsløse. Nansens kreative og taktiske løsning som høykommisær for flyktninger, var et dokument som ble hetende Nansenpasset.
Hvorfor Nansen - forskeren, ekspedisjonslederen og nasjonsbyggeren?
Nansen var sterkt engasjert i krigsfangenes situasjon etter 1. verdenskrig. I 1920 hadde Folkeforbundet bedt ham tilbakeføre 400 000 krigsfanger mellom Russland, Tyskland og det tidligere Østerrike-Ungarn. Nansen koordinerte også den humanitære innsatsen mot hungersnøden i Sovjetunionen i 1921. Dette fikk han Nobels fredspris for i 1922.
I Norge var Nansen en åpenbar helt etter Fram-ferden og andre ekspedisjoner. I tillegg arbeidet Nansen politisk. Han støttet Christian M
