Fagpressenytt

Norske finansaktører som DNB, Fremtind, SpareBank1 og OBOS understreker hvor viktig det er å investere i ny kunnskap og teste ut nye bruksområder innen kryptoøkonomi og blokkjeder. Men bortsett fra SpareBank1s folkeopplysningsprosjekt «Svalbard penger» er det nå få aktive blokkjedeprosjekter å finne i den norske finansbransjen. Dette fremgikk av seminaret «Fra krypto til kunst - blokkjede» som Finansforbundet og IKT-Norge nylig arrangerte.

HYPE ELLER NYTTEVERDI?

Sist det var en hype rundt potensialet i blokkjedeteknologi, i 2017-2018, investerte mange norske finansaktører aktivt i kunnskapsbygging.

DNB var blant bankene som da så på mulighetene:

- Det har nå gått fem år. Kanskje vi bør gi det fem år til? spurte Fredrik Holm Jansen, Senior Strategic Partnership Manager i DNB.

KRYPTOPANEL: Under seminaret «Fra krypto til kunst - blokkjeder» ble representanter for den etablerte finansnæringen bedt om å dele sine erfaringer, synspunkter og spådommer med den nye teknologien. Ingeborg Frøysnes fra Finansforbundet (t.v.) var ordstyrer for et panel bestående av Morten Søberg fra SpareBank1 (fra venstre), Kjetil S. Kalager, fra Fremtind, Fredrik Holm Jansen fra DNB og Vibeke Huynh fra OBOS. (Foto: OBM/Alex Golovin)

Fremtind synes det er en utfordring å finne de gode bruksområdene for blokkjedeteknologi.

- Under hypen for fem-seks år siden fant man vel ikke de gode anvendelsene. Men vi bør gjerne åpne den boken på nytt, sa Kjetil S. Kalager, Head of Data and Artificial Intelligen