Stendi har anket til Høyesterett - deler av den knusende dommen der tidligere konsulenter gikk til sak mot gigantkonsernet. I Borgarting lagmannsrett vant vi på alle punkter, men Stendi vil ha omkamp i landets høyeste rettsinstans når det kommer til utregning av tilbakebetaling.
Stendi snur det hele på hodet når de krever å få redusert tilbakebetaling med differansen mellom konsulenthonorar og lønn. Det er i virkeligheten vi som har en differanse til gode, høyere enn hva vi fikk utbetalt. Jeg skal forklare hvorfor.
Aleris argument bygger implisitt på at begrepene konsulenthonorar og tarifflønn har samme innhold. Det siste uttrykker motpartens advokat i «hipp som happ-argumentet» (konsulenthonorar og lønn er «hipp som happ») som er brukt i både Ting- og Lagmannsretten. Dette er gjort uten å legge fram noen utregning som viser at påstanden er rimelig. Med dette utgangspunkt argumenters det fra motpartens side for at en kan trekke fra det som arbeidstakeren allerede har fått utbetalt som overstiger tarifflønn.
«Hipp-som-happ» argumentet tar utgangspunkt i et narrativ som de fleste av «konsulentene» i Aleris har trodd på. Narrative er at et konsulenthonorar som overstiger tarifflønn med 20-30 kr oppveier kostnaden med å drive for egen regning og risiko. Det er meget fristende å tro at det faktisk er slik når man ikke er en dreven regnskapsfører eller revisor/skatte og avgifts- jurist. Medvirkende til å skjule realitetene er bruken av enkeltmannsforetak. Her betales det ikke arbeidsgiveravgift, kostnaden ved å sette av penger til feriepenger kommer ikke klart fram, kostnaden ved sykdom og yrkesskade blir kraftig underestimert, og tilsvarende med pensjonssparing. Alle disse reelle arbeidskraftkostnadene kommer klart fram ved