Fotterapeuten
10.09.2021
Koronapandemien har vært en hard nøtt for fotterapeuter i Latin-Amerika. Med store smittetall og strenge tiltak har det vært vanskelig for dem å jobbe. Nå er riktignok arbeidet og pasientene på vei tilbake.
- Vi måtte stenge helt i fire måneder etter at pandemien brøt løs i mars i fjor, sier Juan Luis Madrigal.
Han er fotterapeut og har sin egen klinikk, Podologos Madrigal, i Monterrey nord i Mexico og er leder i Foreningen for fotterapeuter i Latin-Amerika, FEPOAL.
- Regler og tiltak forandrer seg noe fra land til land og også innad i landene. Men for alle oss fotterapeuter har det vært en komplisert tid etter at pandemien kom, og jeg kjenner flere som har blitt stående uten eller med lite jobb - og som har måttet selge bilen eller eiendommer for å få endene til å møtes, fortsetter han.
Selv jobber han ved sykehuset Metropolitan i Monterrey, i tillegg til at han har sin egen klinikk.
- Jeg har vært heldig som har hatt jobben ved sykehuset i tillegg, fordi den gjorde at jeg hadde noen inntekter i de verste månedene, sier Juan Luis.
Men de fleste fotterapeuter i Latin-Amerika har ikke hatt det samme hellet.
- For hele 90 prosent av fotterapeutene i regionen arbeider utelukkende for seg selv, og de har ikke hatt noen form for støtte selv om de har blitt hardt rammet av pandemien, understreker leder i de latinamerikanske fotterapeutenes forening.
Dro hjem til folk
Blant fotterapeutene som har sin egen geskjeft er Cesar Garrido. Sammen med søsteren, Ingrid Garrido, har han bygd opp klinikken, Podologos Chile, i Santiago med 20 ansatte fotterapeuter.
- Lokalene våre var lukket i fem måneder som følge av pandemien, forteller Cesar og legger til at pandemien har rammet landet hardt og at ulike byer kontinuerlig har blitt stengt ned i perioder.
- Men vi har hatt mulighet til å dra til hjem til folk for å gi dem fotterapitjenester, fortsetter han.
Dette ble riktignok begrenset av at både pasienter og ansatte var redde for smitte.
- I de første månedene var det kun fem av fotterapeutene våre som jobbet på denne måten, avklarer Cesar.
Etter hvert som de kunne åpne lokalene, begynte de andre fotterapeutene også å arbeide igjen.
- Vi har heldigvis ikke trengt å si opp noen. Men for å holde hjulene i gang, så har vi måtte ta opp banklån, sier Ingrid.
For de har ikke hatt noe støtte fra staten. - Men nå har det akkurat blitt besluttet fra myndighetenes side at de fotterapeutene som er hardest rammet, skal få støtte fra staten. Dette kom veldig sent, men det er godt at det kommer, sier hun.
Når det gjelder å få økonomisk støtte fra staten, så blir med dette fotterapeutene i Chile et unntak i forhold til kollegaene i resten av Latin-Amerika, hvor bevilgninger på grunn av pandemien glimrer med sitt fravær.
Utfordring å få pasientene til å komme
I Colomb
Gå til medietHan er fotterapeut og har sin egen klinikk, Podologos Madrigal, i Monterrey nord i Mexico og er leder i Foreningen for fotterapeuter i Latin-Amerika, FEPOAL.
- Regler og tiltak forandrer seg noe fra land til land og også innad i landene. Men for alle oss fotterapeuter har det vært en komplisert tid etter at pandemien kom, og jeg kjenner flere som har blitt stående uten eller med lite jobb - og som har måttet selge bilen eller eiendommer for å få endene til å møtes, fortsetter han.
Selv jobber han ved sykehuset Metropolitan i Monterrey, i tillegg til at han har sin egen klinikk.
- Jeg har vært heldig som har hatt jobben ved sykehuset i tillegg, fordi den gjorde at jeg hadde noen inntekter i de verste månedene, sier Juan Luis.
Men de fleste fotterapeuter i Latin-Amerika har ikke hatt det samme hellet.
- For hele 90 prosent av fotterapeutene i regionen arbeider utelukkende for seg selv, og de har ikke hatt noen form for støtte selv om de har blitt hardt rammet av pandemien, understreker leder i de latinamerikanske fotterapeutenes forening.
Dro hjem til folk
Blant fotterapeutene som har sin egen geskjeft er Cesar Garrido. Sammen med søsteren, Ingrid Garrido, har han bygd opp klinikken, Podologos Chile, i Santiago med 20 ansatte fotterapeuter.
- Lokalene våre var lukket i fem måneder som følge av pandemien, forteller Cesar og legger til at pandemien har rammet landet hardt og at ulike byer kontinuerlig har blitt stengt ned i perioder.
- Men vi har hatt mulighet til å dra til hjem til folk for å gi dem fotterapitjenester, fortsetter han.
Dette ble riktignok begrenset av at både pasienter og ansatte var redde for smitte.
- I de første månedene var det kun fem av fotterapeutene våre som jobbet på denne måten, avklarer Cesar.
Etter hvert som de kunne åpne lokalene, begynte de andre fotterapeutene også å arbeide igjen.
- Vi har heldigvis ikke trengt å si opp noen. Men for å holde hjulene i gang, så har vi måtte ta opp banklån, sier Ingrid.
For de har ikke hatt noe støtte fra staten. - Men nå har det akkurat blitt besluttet fra myndighetenes side at de fotterapeutene som er hardest rammet, skal få støtte fra staten. Dette kom veldig sent, men det er godt at det kommer, sier hun.
Når det gjelder å få økonomisk støtte fra staten, så blir med dette fotterapeutene i Chile et unntak i forhold til kollegaene i resten av Latin-Amerika, hvor bevilgninger på grunn av pandemien glimrer med sitt fravær.
Utfordring å få pasientene til å komme
I Colomb