NTL-magasinet
01.09.2021
Caroline Hals skulle ønske hun slapp å forhandle lønn på vegne av medlemmene ved Universitetet i Oslo. Nå satser hun på en ny statlig tariffpolitikk.
På Frederikkeplassen ved Universitetet i Oslo (UiO) vrimler det av studenter. Etter halvannet år med digital undervisning, har lesesalene og auditoriene åpnet igjen. Studentene er forventningsfulle. Det er også de ansatte. For høsten er startskuddet for de lokale lønnsforhandlingene. I år skal oppunder 60 millioner kroner fordeles mellom ansatte ved UiO. Caroline Hals (39) synes det er en svimlende høy sum.
- Lokale lønnsforhandlinger fører til skjevfordeling. De som gjør mest ut av seg, får enda mer. Ansatte som gjør jobben sin og kanskje ikke har så mange utviklingsmuligheter, får mindre, sier seniorkonsulenten og tillitsvalgt ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet.
Forventninger til valget
Det årlige lønnsoppgjøret kalles ofte vårens vakreste eventyr. Arbeidsgiver, i dette tilfelle staten, og hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat, Unio og Akademikerne forhandler dag og natt, så å si alltid på overtid. De siste årene har staten gått høyt ut og sagt at all lønnsvekst skal fordeles lokalt
Les opprinnelig artikkel- Lokale lønnsforhandlinger fører til skjevfordeling. De som gjør mest ut av seg, får enda mer. Ansatte som gjør jobben sin og kanskje ikke har så mange utviklingsmuligheter, får mindre, sier seniorkonsulenten og tillitsvalgt ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet.
Forventninger til valget
Det årlige lønnsoppgjøret kalles ofte vårens vakreste eventyr. Arbeidsgiver, i dette tilfelle staten, og hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat, Unio og Akademikerne forhandler dag og natt, så å si alltid på overtid. De siste årene har staten gått høyt ut og sagt at all lønnsvekst skal fordeles lokalt
