Fri tanke
16.08.2021
Ingen fortjener å forlate livet i uutholdelig lidelse. Betyr det at vi bør legalisere aktiv dødshjelp?
«Legen sier det kan være ALS. Hvis det er riktig, så har jeg ingen planer om å dø sakte. Da vil jeg be deg om å hjelpe meg å reise til Sveits for å dø!
Dette var beskjeden Peder ga til vennen John en gang tidlig i 2020. Da hadde han opplevd økende symptomer på at noe var galt i noen måneder, og snart ble det klart at jo, det var nok ALS, og det gikk bare én vei. Raskt nedover.
«John» og «Peder» er ikke deres virkelige navn, men historien er ekte. Fri tanke snakker med John et halvt år etter at vennen døde, men fordi sykdomshistorien og dødsfallet fortsatt er et åpent sår for venner og familie, velger han å være anonym.
- Å akseptere en ALS-diagnose er å akseptere døden. Det finnes ingen effektiv behandling - det finnes medisin som hjelper, men det er bare snakk om å utsette det uunngåelige noen måneder, sier John, som fulgte vennen sin gjennom helsevesenet i disse månedene.
vEKKET ENGASJEMENT
John forteller at han forut for vennens sykdom hadde en ganske ugjennomtenkt, liberal holdning til aktiv dødshjelp.
- Etter å ha vært på kloss hold under hele sykehistorien til Peder, har jeg forstått og erkjent på en helt annen måte hvilken forpliktelse vi har til å la enkeltmennesker i slike situasjoner slippe fortsatt lidelse.- De lidelsene han var gjennom ... Jeg vil karakterisere det som tortur! Jeg synes det er uholdbart både fra kristent og moralsk standpunkt å skulle nekte mennesker i Peders situasjon muligheten til å slippe. Det må gå an å finne løsning for dem som er hinsides redning og hvor det stort sett er bare lidelse som gjenstår.
Søkeprosessen for å få komme til dødshjelpklinikken Life Circle i Sveits krevde grundig dokumentasjon. Peder måtte levere både legeerklæring som stadfestet at han var i terminalfase og dokumentasjon på at han var samtykkekompetent. Da godkjenningen forelå, reiste John med vennen til Sveits.
- Hadde du noen kvaler ved å hjelpe ham med å reise dit?
- Nei. Når vi har å gjøre med en diagnose som ALS er det ikke snakk om å kunne bli bedre, å bli reddet. Det er kun snakk om at det nærmer seg døden med stormskritt, hvor det kun er lidelse i den siste fasen. Da har jeg ingen kvaler med at de det gjelder skal slippe det. Jeg har heller kvaler med å skulle gjøre det motsatte!
- Men kunne ikke Peder ha tatt sitt liv uten hjelp mens han fortsatt var i stand til det?
- Det er snakk om en modningsprosess. På det tidspunktet et menneske med ALS bestemmer seg for at det er bedre å dø, kan det hende at vedkommende ikke lenger er i stand til å klare det selv. Du tar ikke livet ditt før du føler deg absolutt tvunget til å gjøre det. Og det gjør du ikke før du har visnet fullstendig.
TROR PÅ MEKANISMER
For John har det å følge vennen gjennom sykdom og død vært en traumatisk opplevelse, som han ennå ikke har kommet seg fra. Men han føler en sterk moralsk forpliktelse til å jobbe for at andre skal få tilgang på den samme løsningen som Peder fikk.
- De som er uenige med meg i det - om de hadde sett, hørt og forståelse for. Jeg mener det går å ha mekanismer som holder igjen. Sveits har klart det. Jeg mener ikke at dette skal være en lett tilgjengelig utvei. Det skal være en utvei for helt bestemte diagnoser, lidelser og tilstander. Hvordan mekanismene og reglene rundt det skal være, er praktikaliteter som lar seg løse. Og i alle fall burde man utredet spørsmålet og hvordan man kan løse det!
- Jeg er helt enig i at helsevesenet ikke kan pålegge leger å gjøre dette. Men man kan gjøre det som i Sveits, at det er noen leger som stiller seg tilgjengelig. Det må være åpent for de legene som synes det er ok å bidra innenfor gitte, strenge rammer.
BEGREPENE
Assistert død/Aktiv dødshjelp: Handlinger der noen, som oftest en lege, med viten og vilje tar livet av en person (oftest en alvorlig syk pasient), eller hjelper en person med å begå selvmord (ved for eksempel å stille til rådighet dødbringende medisiner), etter en samtykkekompetent persons direkte forespørsel om hjelp til å dø.
Eutanasi: Ordet kommer fra gresk og betyr god død. Legen injiserer medikamenter etter pasientens frivillige og kompetente forespørsel.
(Lege)assistert selvmord/assistert suicid: Å hjelpe en person å begå selvmord etter personens frivillige og kompetente forespørsel.
Ved siden av dette har man også det som tidligere ble kalt passiv dødshjelp, men som man nå betegner som behandlingsavståelse/-unnlatelse. Dette innebærer å avbryte eller unnlate å sette i gang livsbevarende eller kurativ behandling, som for eksempel pustehjelp eller antibiotika, slik at den syke dør av sin underliggende sykdomstilstand. Slik behandlingsunnlatelse innebærer som regel at man øker smerte- og symptomlindrende/ palliativ behandling.
Legalisering av aktiv dødshjelp innebærer at man innfører et regelverk som regulerer fremgangsmåte og vilkår for at den aktuelle dødbringende handlingen skal være tillatt.
Strafferettslig nødrett betegner en unntakssituasjon hvor en ellers straffbar handling kan anses som straffri. Straffelovens §276 gir adgang til å sette ned straffen dersom noen blir drept med eget samtykke. Straffelovens §278 gir det samme hvis noen «av medlidenhet dreper en person som er dødssyk, eller som av andre grunner er nær ved å dø». Etter norsk strafferett (2005) utelukkes i helt spesielle tilfeller etter bestemmelsen om nødrett (§17) og eventuelt om nødverge (§18 m.fl.)
Kilde: Pro et contra: Aktiv dødshjelp
TO SAKER FRA DET NORSKE RETTSVESENET
Overlege Stein Husebø satte i 1992 en dødelig injeksjon på en uhelbredelig syk pasient som over tid flere ganger hadde bedt om hjelp til å gjøre slutt på livet og smertene. Husebø meldte ifra, og etter flere omfattende sakkyndigvurderinger, besluttet Riksadvokaten å gi påtaleunnlatelse (ett
Gå til medietDette var beskjeden Peder ga til vennen John en gang tidlig i 2020. Da hadde han opplevd økende symptomer på at noe var galt i noen måneder, og snart ble det klart at jo, det var nok ALS, og det gikk bare én vei. Raskt nedover.
«John» og «Peder» er ikke deres virkelige navn, men historien er ekte. Fri tanke snakker med John et halvt år etter at vennen døde, men fordi sykdomshistorien og dødsfallet fortsatt er et åpent sår for venner og familie, velger han å være anonym.
- Å akseptere en ALS-diagnose er å akseptere døden. Det finnes ingen effektiv behandling - det finnes medisin som hjelper, men det er bare snakk om å utsette det uunngåelige noen måneder, sier John, som fulgte vennen sin gjennom helsevesenet i disse månedene.
vEKKET ENGASJEMENT
John forteller at han forut for vennens sykdom hadde en ganske ugjennomtenkt, liberal holdning til aktiv dødshjelp.
- Etter å ha vært på kloss hold under hele sykehistorien til Peder, har jeg forstått og erkjent på en helt annen måte hvilken forpliktelse vi har til å la enkeltmennesker i slike situasjoner slippe fortsatt lidelse.- De lidelsene han var gjennom ... Jeg vil karakterisere det som tortur! Jeg synes det er uholdbart både fra kristent og moralsk standpunkt å skulle nekte mennesker i Peders situasjon muligheten til å slippe. Det må gå an å finne løsning for dem som er hinsides redning og hvor det stort sett er bare lidelse som gjenstår.
Søkeprosessen for å få komme til dødshjelpklinikken Life Circle i Sveits krevde grundig dokumentasjon. Peder måtte levere både legeerklæring som stadfestet at han var i terminalfase og dokumentasjon på at han var samtykkekompetent. Da godkjenningen forelå, reiste John med vennen til Sveits.
- Hadde du noen kvaler ved å hjelpe ham med å reise dit?
- Nei. Når vi har å gjøre med en diagnose som ALS er det ikke snakk om å kunne bli bedre, å bli reddet. Det er kun snakk om at det nærmer seg døden med stormskritt, hvor det kun er lidelse i den siste fasen. Da har jeg ingen kvaler med at de det gjelder skal slippe det. Jeg har heller kvaler med å skulle gjøre det motsatte!
- Men kunne ikke Peder ha tatt sitt liv uten hjelp mens han fortsatt var i stand til det?
- Det er snakk om en modningsprosess. På det tidspunktet et menneske med ALS bestemmer seg for at det er bedre å dø, kan det hende at vedkommende ikke lenger er i stand til å klare det selv. Du tar ikke livet ditt før du føler deg absolutt tvunget til å gjøre det. Og det gjør du ikke før du har visnet fullstendig.
TROR PÅ MEKANISMER
For John har det å følge vennen gjennom sykdom og død vært en traumatisk opplevelse, som han ennå ikke har kommet seg fra. Men han føler en sterk moralsk forpliktelse til å jobbe for at andre skal få tilgang på den samme løsningen som Peder fikk.
- De som er uenige med meg i det - om de hadde sett, hørt og forståelse for. Jeg mener det går å ha mekanismer som holder igjen. Sveits har klart det. Jeg mener ikke at dette skal være en lett tilgjengelig utvei. Det skal være en utvei for helt bestemte diagnoser, lidelser og tilstander. Hvordan mekanismene og reglene rundt det skal være, er praktikaliteter som lar seg løse. Og i alle fall burde man utredet spørsmålet og hvordan man kan løse det!
- Jeg er helt enig i at helsevesenet ikke kan pålegge leger å gjøre dette. Men man kan gjøre det som i Sveits, at det er noen leger som stiller seg tilgjengelig. Det må være åpent for de legene som synes det er ok å bidra innenfor gitte, strenge rammer.
BEGREPENE
Assistert død/Aktiv dødshjelp: Handlinger der noen, som oftest en lege, med viten og vilje tar livet av en person (oftest en alvorlig syk pasient), eller hjelper en person med å begå selvmord (ved for eksempel å stille til rådighet dødbringende medisiner), etter en samtykkekompetent persons direkte forespørsel om hjelp til å dø.
Eutanasi: Ordet kommer fra gresk og betyr god død. Legen injiserer medikamenter etter pasientens frivillige og kompetente forespørsel.
(Lege)assistert selvmord/assistert suicid: Å hjelpe en person å begå selvmord etter personens frivillige og kompetente forespørsel.
Ved siden av dette har man også det som tidligere ble kalt passiv dødshjelp, men som man nå betegner som behandlingsavståelse/-unnlatelse. Dette innebærer å avbryte eller unnlate å sette i gang livsbevarende eller kurativ behandling, som for eksempel pustehjelp eller antibiotika, slik at den syke dør av sin underliggende sykdomstilstand. Slik behandlingsunnlatelse innebærer som regel at man øker smerte- og symptomlindrende/ palliativ behandling.
Legalisering av aktiv dødshjelp innebærer at man innfører et regelverk som regulerer fremgangsmåte og vilkår for at den aktuelle dødbringende handlingen skal være tillatt.
Strafferettslig nødrett betegner en unntakssituasjon hvor en ellers straffbar handling kan anses som straffri. Straffelovens §276 gir adgang til å sette ned straffen dersom noen blir drept med eget samtykke. Straffelovens §278 gir det samme hvis noen «av medlidenhet dreper en person som er dødssyk, eller som av andre grunner er nær ved å dø». Etter norsk strafferett (2005) utelukkes i helt spesielle tilfeller etter bestemmelsen om nødrett (§17) og eventuelt om nødverge (§18 m.fl.)
Kilde: Pro et contra: Aktiv dødshjelp
TO SAKER FRA DET NORSKE RETTSVESENET
Overlege Stein Husebø satte i 1992 en dødelig injeksjon på en uhelbredelig syk pasient som over tid flere ganger hadde bedt om hjelp til å gjøre slutt på livet og smertene. Husebø meldte ifra, og etter flere omfattende sakkyndigvurderinger, besluttet Riksadvokaten å gi påtaleunnlatelse (ett
