Fri tanke
25.01.2021
Det øves i Siddisstova i Stavanger. Drøyt 30 av 40 kormedlemmer er på plass denne oktoberkvelden. Lørdag er det konfirmasjon på Sola, og da må det sitte.
Korleder Jorunn Hagesæter kan endelig få synge i to timer, og ikke tenke logistikk og antibac.
- Jeg ble leder i februar. Vi hadde øvinger som vanlig noen uker, så stengte jo alt. Vi var redd det skulle ta piffen av oss, men vi øvde tre ganger før ferien så vi ikke falt helt sammen. Etter det har vi vært i en kantine, nå her, og i januar blir det på en skole.
Verken Jorunn eller medkorist Hans Erik Johnsen er redd for smitte.
- Vi er medlem av Norsk sangerforum, og følger reglene. Det er bare to av våre medlemmer som helt har satt koret på pause. De som ikke føler seg i form blir hjemme. Vi har ingen hjemmebakte kaker i pausen mer heller, sier Jorunn.
- Alle føler seg trygge, eller så hadde vi ikke vært her! understreker Hans Erik.
De har begge lang kor-fartstid, men ulik vei inn. Jorunn er HEF-medlem på 23. året, Hans Erik er ikke medlem.
- Foreldrene mine var pinsevenner, men jeg meldte meg inn i HEF etter at kirken hadde tvangsinnmeldt alle på 90-tallet. Jeg sympatiserer med at vi er født frie mennesker, tror på et liv før døden og at vi har ansvar for hverandre, sier Jorunn.
- Personlig er jeg imot alle former for sekter og trossamfunn, enten det er det ene eller det andre. For meg betyr det mest at folk har sunne, gode verdier, sier Hans Erik.
Selv om det alltid er mye latter, glede og samhold uansett bakgrunn - har Humus også ambisjoner på egne vegne. Derav også en proff dirigent. Natalia Hagen kommer fra Russland, der kor er like stort som korps i Norge.
- Hun terper der det trengs, alle takler det greit. Vår ambisjon er å være så gode som vi kan bli med egne krefter. Vi skal ikke skjemme ut HEF eller oss selv under en seremoni. Det er en viktig plass for å markedsføre både koret og bevegelsen, sier Jorunn. Hans Erik liker måten det er lagt opp på.
- Vi øver på ting vi ikke kan mens vi er våkne og mest konsentrerte, mens andre halvdel går til ting vi kan, sier han.
- Jeg synes det er knallkjekt å få nye noter! Så begynner terpingen, den kan bli mer slitsom, innrømmer Jorunn med et smil.
Det var ikke selvsagt at Hans Erik skulle stå på en scene. For han glemmer ikke første gang han sang offentlig i 1. klasse på folkeskolen.
- Vi var fire gutter som skulle synge hvert sitt vers på en avslutning. Jeg hadde øvd hele høsten. Jeg var sist ut, fikk fullstendig jernteppe og det kom ikke én lyd ut. Jeg fikk panikk, og ble så redd at jeg ble kvalm. Men jeg må være en stor masochist. For jeg elsker å stå på en scene, har vært med i revyer og kor og har aldri glemt teksten siden!
HvA ER KORENE FOR HEF?
I Norge øver 20 000 kor i uka, og på Facebook-siden «Korøving i koronatiden» går debatten livlig om smittevern, tiltak, fastskrudde stoler og om folk har lagt øvingen på is eller ei. I Bergen valgte HUM-koret tidlig å ta pause. Der er den mangeårige lederen Roar Forfod også opptatt av korenes stilling i forbundet.
- HEF sentralt ønsker kor i sin o
Gå til mediet- Jeg ble leder i februar. Vi hadde øvinger som vanlig noen uker, så stengte jo alt. Vi var redd det skulle ta piffen av oss, men vi øvde tre ganger før ferien så vi ikke falt helt sammen. Etter det har vi vært i en kantine, nå her, og i januar blir det på en skole.
Verken Jorunn eller medkorist Hans Erik Johnsen er redd for smitte.
- Vi er medlem av Norsk sangerforum, og følger reglene. Det er bare to av våre medlemmer som helt har satt koret på pause. De som ikke føler seg i form blir hjemme. Vi har ingen hjemmebakte kaker i pausen mer heller, sier Jorunn.
- Alle føler seg trygge, eller så hadde vi ikke vært her! understreker Hans Erik.
De har begge lang kor-fartstid, men ulik vei inn. Jorunn er HEF-medlem på 23. året, Hans Erik er ikke medlem.
- Foreldrene mine var pinsevenner, men jeg meldte meg inn i HEF etter at kirken hadde tvangsinnmeldt alle på 90-tallet. Jeg sympatiserer med at vi er født frie mennesker, tror på et liv før døden og at vi har ansvar for hverandre, sier Jorunn.
- Personlig er jeg imot alle former for sekter og trossamfunn, enten det er det ene eller det andre. For meg betyr det mest at folk har sunne, gode verdier, sier Hans Erik.
Selv om det alltid er mye latter, glede og samhold uansett bakgrunn - har Humus også ambisjoner på egne vegne. Derav også en proff dirigent. Natalia Hagen kommer fra Russland, der kor er like stort som korps i Norge.
- Hun terper der det trengs, alle takler det greit. Vår ambisjon er å være så gode som vi kan bli med egne krefter. Vi skal ikke skjemme ut HEF eller oss selv under en seremoni. Det er en viktig plass for å markedsføre både koret og bevegelsen, sier Jorunn. Hans Erik liker måten det er lagt opp på.
- Vi øver på ting vi ikke kan mens vi er våkne og mest konsentrerte, mens andre halvdel går til ting vi kan, sier han.
- Jeg synes det er knallkjekt å få nye noter! Så begynner terpingen, den kan bli mer slitsom, innrømmer Jorunn med et smil.
Det var ikke selvsagt at Hans Erik skulle stå på en scene. For han glemmer ikke første gang han sang offentlig i 1. klasse på folkeskolen.
- Vi var fire gutter som skulle synge hvert sitt vers på en avslutning. Jeg hadde øvd hele høsten. Jeg var sist ut, fikk fullstendig jernteppe og det kom ikke én lyd ut. Jeg fikk panikk, og ble så redd at jeg ble kvalm. Men jeg må være en stor masochist. For jeg elsker å stå på en scene, har vært med i revyer og kor og har aldri glemt teksten siden!
HvA ER KORENE FOR HEF?
I Norge øver 20 000 kor i uka, og på Facebook-siden «Korøving i koronatiden» går debatten livlig om smittevern, tiltak, fastskrudde stoler og om folk har lagt øvingen på is eller ei. I Bergen valgte HUM-koret tidlig å ta pause. Der er den mangeårige lederen Roar Forfod også opptatt av korenes stilling i forbundet.
- HEF sentralt ønsker kor i sin o
