Gran etterspør flere kriterier for hva han mener må til for at personlige overbevisninger skal kvalifiseres som livssyn. Flere av dem virker mer avledet fra humanismen som modell, enn vanlige og videre definisjoner av livssyn, inkludert den som ligger til grunn i Odelstingsproposisjonen som ledet fram til dagens lov om tilskudd til livssynssamfunn.
Veganismens verdisyn
Veganisme er definert som en etisk filosofi og en praktisk livsførsel basert på respekt for dyr, hvor avstandstaging fra kjøtt, dyreprodukter og dyreutnytting står sentralt (se fotnote nederst). Veganismen omhandler verdispørsmål av den mest fundamentale typen, som: hvem er min neste? Hvilke liv har verdi? Hva gjør et liv verneverdig? Hvordan bør jeg leve og behandle andre?
På disse spørsmålene gir humanismen antroposentriske svar om menneskets suverene og ukrenkelige verdi, hvor dyreetiske problemstillinger i beste fall er av sekundær betydning. Veganismens utgangspunkt er ikke at mennesket har en overlegen verdi, men at alle skapninger med livsvilje og følelser er verdifulle for seg selv, og at de har rett på anerkjennelse, respekt og vern. Mennesket er en skapning med egenverdi, men kun én blant mange.
Innholdsmessig speiler veganismens syn på dyrs egenverdi og rettigheter humanismens syn på menneskeverd og menneskerettigheter. Enkelte humanister fremhever menneskeverdet som det viktigste punktet i livssynet. Hvilke skapninger eller personer man anser som verdifulle eller rettighetsbesittende, og hvem/hva som faller utenfor; hvilken inngruppe/utgruppe-avgrensning man har for moralen
