Diabetesforum
15.12.2020
Årets vinner av Diabetesforbundets forskningspris, Trond Geir Jenssen, oppsummerer her høydepunkter fra forskerkarrieren - fra behandling av diabetiske sår til pankreastransplantasjon.
Jeg skulle egentlig bli gastroenterolog. Allerede i studietiden rekrutterte Tromsø-professor Per G. Burhol meg til forskning på tarmsykdommer. Han spurte meg om jeg ville skrive om pasientene vi behandlet for inflammatorisk tarmsykdom. Det ble mine to første artikler, om henholdsvis ulcerøs kolitt og Crohns sykdom, i Tidsskrift for den norske lægeforening i 1979.
Jeg fikk en fenomenal veileder i professor Burhol, og disputerte i 1985 med en avhandling om signalpeptider fra tarmen, og noen av disse regulerte også blodsukkeret. Veilederen min var framsynt. Han sa: «Nå må du reise ut og lære ting vi ikke kan lære deg.» Jeg dro til en av de store ekspertene, John E. Gerich i Pittsburgh, Pennsylvania i 1987, og var der i nesten to år. Der lærte jeg det meste om metabolisme ved diabetes type 2, avanserte metoder for å måle glukose- og substratomsetning i kroppen, og forskjellige metoder for å måle insulineffekter. Dette ble av avgjørende betydning for min forskningskarriere.
Tilbake i Tromsø ble Metabolsk forskningsgruppe etablert. På samme tid var jeg så heldig å få være med på å etablere en stor klinisk forskningspost ved Universitetssykehuset, hvor flinke forskningssykepleiere ble ansatt. Vi kunne utføre avanserte metabolske studier i stor skala. En tredje faktor som ga meg en «jump-start» var den store Tromsø-undersøkelsen som gikk hvert 5. år. Tromsøs befolkning stilte villig opp til deltakelse, også i våre kliniske studier.
DIABETES TYPE 2 OG INSULINFØLSOMHET
Med dobbel isotopteknikk (infusjon av henholdsvis merket laktat og glukose) viste vi for første gang at laktat-tilskudd hos personer med diabetes type 2 doblet glukoneogenesen fra laktat sammenlignet med friske kontrollpersoner. Vi vet i dag at økt glukoneogenese er den viktigste faktoren som bidrar til hyperglykemi under faste. Vi fant at kroppssammensetning, og ikke alder i seg selv, disponerte for insulinresistens. Faktisk hadde veltrente 70-åringer i Tromsø-undersøkelsen omtrent samme insulinfølsomhet som 30-åringer med gjennomsnittlig kroppsmasse. Insulinfølsomheten hos overvektige 30-åringer var dårligere. Levevaner betyr mye ved økende alder. I biopsistudier fant vi at personer med dominans
Gå til medietJeg fikk en fenomenal veileder i professor Burhol, og disputerte i 1985 med en avhandling om signalpeptider fra tarmen, og noen av disse regulerte også blodsukkeret. Veilederen min var framsynt. Han sa: «Nå må du reise ut og lære ting vi ikke kan lære deg.» Jeg dro til en av de store ekspertene, John E. Gerich i Pittsburgh, Pennsylvania i 1987, og var der i nesten to år. Der lærte jeg det meste om metabolisme ved diabetes type 2, avanserte metoder for å måle glukose- og substratomsetning i kroppen, og forskjellige metoder for å måle insulineffekter. Dette ble av avgjørende betydning for min forskningskarriere.
Tilbake i Tromsø ble Metabolsk forskningsgruppe etablert. På samme tid var jeg så heldig å få være med på å etablere en stor klinisk forskningspost ved Universitetssykehuset, hvor flinke forskningssykepleiere ble ansatt. Vi kunne utføre avanserte metabolske studier i stor skala. En tredje faktor som ga meg en «jump-start» var den store Tromsø-undersøkelsen som gikk hvert 5. år. Tromsøs befolkning stilte villig opp til deltakelse, også i våre kliniske studier.
DIABETES TYPE 2 OG INSULINFØLSOMHET
Med dobbel isotopteknikk (infusjon av henholdsvis merket laktat og glukose) viste vi for første gang at laktat-tilskudd hos personer med diabetes type 2 doblet glukoneogenesen fra laktat sammenlignet med friske kontrollpersoner. Vi vet i dag at økt glukoneogenese er den viktigste faktoren som bidrar til hyperglykemi under faste. Vi fant at kroppssammensetning, og ikke alder i seg selv, disponerte for insulinresistens. Faktisk hadde veltrente 70-åringer i Tromsø-undersøkelsen omtrent samme insulinfølsomhet som 30-åringer med gjennomsnittlig kroppsmasse. Insulinfølsomheten hos overvektige 30-åringer var dårligere. Levevaner betyr mye ved økende alder. I biopsistudier fant vi at personer med dominans
