Dét sier Jean-Pierre Bourguignon til Khrono. Blikket til presidenten for Det europeiske forskningsrådet (ERC) er festet på EU-toppmøtet i juli, der statslederne i EU banket på plass en krisepakke etter Covid-19 og et nytt langtidsbudsjett for EU de neste sju årene.
For universitetsfolk og forskere ble budsjettet en kalddusj. Budsjettet til EUs rammeprogram for forskning for de neste sju årene, Horisont Europa, ble barbert med milliarder, fra EU-kommisjonens opprinnelige forslag på 94,4 milliarder euro ned til 80,9 milliarder. Vi snakker her et kutt på nær 150 milliarder norske kroner.
Tunge aktører hadde i forkant tvert imot presset på for at det skulle økes, til 120 milliarder euro.
Overtar etter strid i ERC
«Sjokkerende» er ordet Bourguignon bruker når Khrono spør hva som var hans første reaksjon på budsjettkuttet.
- At vi nå får et betydelig kutt i støtten til vitenskap, sammenlignet med forslagene fra EU-kommisjonen og EU-parlamentet, er dramatisk for Europa og sjokkerende sett i lys av de politiske ambisjonene det tidligere er gitt uttrykk for, sier han.
Bourguignon er ingen hvem som helst på den europeiske forskningsfronten. Han er heller ingen nykommer i sjefsstolen til ERC. Tilbake i januar 2014 overtok den franske matematikeren toppjobben som president for ERC, en jobb han hadde fram til desember, da italienske Mauro Ferrari overtok.
Italieneres tid i ERC ble kortvarig. Etter tre måneder gikk han av med en bredside mot pandemihåndteringen i EU.
Da hadde det allerede ulmet en god stund innad i ERC, bare et par uker før vedtok det vitenskapelige rådet
