Fagpressenytt

«Vi går over til digitale kasser om seks måneder» sto det på et oppslag i dagligvarebutikken. Tove Braathen fikk øye på det da hun sto i kassakøen og tenkte at dette var da trist. Hva hvis butikkjobbene blir borte, hva skal vi gjøre da? I kassa satt det ei dame. Hvordan har hun det nå? tenkte Braathen. Et par plasser bak i kassakøen sto ei dame som så litt østeuropeisk ut.
Vel hjemme fra butikken startet Braathen å skrive, den nylig pensjonerte lektoren er nemlig skrivefør og hadde på dette tidspunktet gitt ut to skjønnlitterære romaner på kort tid. Nå var hun godt på vei med nummer tre. Dama i kassa ble til den voksne dama Connie, mens hun i køen ble til Darina i romanen «Ja, vi elsker», som nylig er kommet. Ingen av de to levende modellene vet at de ble omgjort til oppdiktede skjønnlitterære figurer. Sånn er livet, vi kan bli karakterer i en roman før vi aner ordet av det. Til stor glede for oss bokormer.

Språk og arbeid
Romanen er ifølge bokomslaget «et skarpt bilde av det norske velferdssamfunnet», og har tre hovedkarakterer: Connie, unge Kenneth som er hennes nærmeste sjef i dagligvarebutikken og russiske Darina som jobber i hjemmehjelptjenesten, men som drømmer om å få fotfeste i Norge og bli sykepleier