De har alle betalt 9900 kroner hver til selskapet. For det får de en overnatting, mat, julebord og faglige oppdateringer på det som skal være deres spisskompetanse: Å undersøke fastlåste konflikter og varslingssaker på arbeidsplassen.
Landets høyere utdanningsinstitusjoner er gode kunder hos Arbeidsmiljøspesialistene. En spørrerunde Khrono har foretatt, viser at 27 ansatte ved universiteter og høgskoler har gått på kurs i faktaundersøkelser hos Arbeidsmiljøspesialistene. Hvor mange av dem som er sertifiserte faktaundersøkere er uklart, men ifølge hjemmesidene til Arbeidsmiljøspesialistene har de til nå sertifisert vel 100 faktaundersøkere. Hele 700 har gått kurs i faktaundersøkelser de siste ti årene.
Khrono har i flere reportasjer belyst utfallet av faktaundersøkelser og innvendinger mot metoden. Blant annet har vi tidligere belyst hvordan selskapet Arbeidsmiljøspesialistene drivesogkartlagt både bruk og kritikk av faktaundersøkelserved universiteter og høgskoler.
Nå reiser imidlertid advokater som har jobbet med flere faktaundersøkelser, kritikk mot det Arbeidsmiljøspesialistene lærer bort til sine «sertifiserte faktaundersøkere».
Kritikken rokker ved et helt grunnleggende premiss i metoden faktaundersøkelser, som læres bort på korte kurs til blant annet HR-ansatte, ansatte i bedriftshelsetjenester eller advokater.
En trussel om sparken
Det er LO-advokat Rune Lium som har vurdert det viktige premisset som legges til grunn for faktaundersøkelsene: At ingen ansatte kan nekte å delta i en faktaundersøkelse.
- At det sies at ansatte har medvirkningsplikt, er noe av det som opprører meg mest med faktaundersøkelsene. Plikt til å medvirke i faktaundersøkelse har ikke noe rettslig grunnlag, selv om det nærmest er standard i alle faktaundersøkelsene og nevnes rundt omkring i forbindelse med gjennomføringen av dem, sier Rune Lium til Khrono.
Lium har representert flere ansatte som har vært involvert i faktaundersøkelser. Grunnen til at han reagerer på at ansatte får beskjed om at de må delta, er konsekvensene han har sett at undersøkelsene har ført til.
Ingen er pliktig til å møte opp for en faktaundersøker og si hva man tenker om sine kolleger og enkeltpersoner, noe som igjen skal skrives ned og legges frem for alle involverte. Rune Lium Advokat i LO
Det er professor i psykologi ved Universitetet i Bergen, Ståle Einarsen, advokat Harald Pedersen og professor i organisasjonsatferd ved University of Manchester, Helge Hoel, som har utviklet metoden «faktaundersøkelse». Metoden beskrives i en egen bok, «Faktaundersøkelse. Metodikk i vanskelige arbeidsmiljøsaker», som legges til grunn for opplæring og sertifisering av faktaundersøkelse.
I boka skriver de tre at arbeidstakere plikter å delta i en faktaundersøkelse, dersom arbeidsgiver beslutter det.
«Nekter arbeidstaker å etterkomme instruks fra arbeidsgiver i slike sammenhenger, vil dette sees på som ordrenekt, noe som igjen er et alvorlig pliktbrudd fra arbeidstakers side og derigjennom vil kunne danne grunnlag for kontraktsrettslige situasjoner fra arbeidsgivers side, herunder advarsler og i ytterste konsekvens oppsigelse eller avskjed», skriver oppfinnerne av metoden i boka.
Med andre ord lærer faktaundersøkere, arbeidsgivere og arbeidstakere følgende: Hvis en ansatt nekter å delta i faktaundersøkelsen, kan vedkommende få sparken.
- Skal ikke tvinges til å stå fram som angiver
Tidligere har professor i psykologi ved Universitetet i Bergen, Ståle Einarsen, sagt at det ikke er noe galt med faktaundersøkelser i seg selv, selv om det kan skje at faktaundersøkere gjennomfører en dårlig faktaundersøkelse. Kritikken fra Lium rammer imidlertid metoden i seg selv.
Advokat Rune Lium har gått gjennom de rettslige kildene for å hevde at man er pliktig til å delta i faktaundersøkelser. Han mener arbeidsavtalene mellom ansatte og arbeidsgiver ikke er nok, og også at lojalitetsplikten ansatte har til arbeidsgiver ikke kan trekkes så langt at det pålegger ansatte å delta.
Han står igjen med medvirkningsplikten, hjemlet i arbeidsmiljøloven. Kan den ansatte pålegges å delta i faktaundersøkelser?
Nei, mener Lium.
Som begrunnelse går han tilbake Arbeids- og sosialdepartementets forarbeider til Arbeidsmiljøloven fra 2004 og 2005. I disse forarbeidene drøftes nettopp hva som skal til for at man kan si at man har oppfylt sin medvirkningsplikt.
- Det er interessant å merke seg at departementet der skriver at man ikke skal tvinges til å stå fram som en angiver. Man skal kunne varsle anonymt gjennom for eksempel verneombud, slik at arbeidsgiver kan undersøke selv. Departementet mener at det å pålegge folk å varsle åpent, helt klart er noe arbeidstaker skal slippe å tåle, sier Lium.
Kan nekte, mener Lium
Med andre ord kan ansatte nekte å delta i faktaundersøkelser, mener advokaten. Lium ha