Gravplassen
09.10.2019
Er du nysgjerrig på Kristiansunds historie, er Odd W. Williamsens bok «Gravstedvandringer i Kristiansund» en nyttig guide.
Forfatteren, som er forskningsleder ved Stiftelsen Nordmøre museum, har lang erfaring med å ta publikum rundt på byens gravplasser. Disse erfaringene bruker han i boka du selv kan ta med på en vandring mellom gravminnene.
Hendig størrelse
Boka på 170 sider, er lita av format. Med mykt omslag og lett i vekt, ligger den godt i hånda, og får enkelt plass både i jakkelomme eller veske. Formatet gir ikke rom for store oppslagsbilder med wow-faktor, men til gjengjeld er den rikt illustrert med nåtidige og historiske foto. De fleste bildene omtaler personene som hviler under gravminnene, men flere viser også miljøet rundt, slik at man forstår hvordan gravplassene ser ut uten å ha besøkt dem selv.
Flere steder er teksten sakset fra eldre kilder. Noen kan oppleve norsk språkdrakt fra 1800-tallet som tung å lese, mens andre vil synes det gir boka autentisitet.
Boka starter med å beskrive lokale gravskikker og gravhistorie, som illustreres av eldre svart/ kvitt-bilder fra nordmørske gravferder.
Hoveddelen vies bokas hovedformål, nemlig vandringene du selv kan ta gjennom Kristiansunds sju gravplasser, med en svipptur innom de private gravplassene.
Ny og gammel historie vekkes til live
Boka har naturlig nok fokus på historiske personer av betydning for lokalmiljøet. Og med stikkord som klippfisk og opera, skjuler det seg mange interessante fortellinger bak de enkelte gravminnene.
Men boka er mer enn en oversikt over viktige menn fra gode gamle dager. Omtalene av nyere graver gjør at boka virker oppdatert og ny, ikke tilbakeskuende. Et eksempel er omtalen av Regine Hansen Stokke som døde i 2009 bare 18 år gammel. Hun ble landskjent da hun åpent fortalte om sin kreftsykdom (myelodysplastisk syndrom (MDS) og myelogen leukemi) i bloggen «Face your fear».
Små tekstbolker rammet inn i grått, får en til å stoppe opp. Et eksempel er verselinjene til den relativt ukjente dikteren Johan Herman Forbord. Smakebitene på to av hans tekster, gir liv til en glemt diktersjel. Og når disse lokkeordene har tent nysgjerrigheten, starter man å lese resten. Da skjønner man at han slettes ikke ligger begravd på Kirkelandet gravplass. Her står kun en minnestein. Forbod ble gravlagt i Stjørdal, der han hadde vært på sanatorium, og døde av lungeskade 29 år gammel.
Slik bevarer boka minnet om byens døde. Og som de to ungdommenes skjebne viser; tragedier med for tidlig død er ikke forbeholdt gamle dager. Det skjer også i dag, selv om det nå skyldes andre sykdommer.
Ikke a til å
Boka er ikke tenkt å leses i et jafs, selv om innledningen om landsdelens gravskikker godt kan leses i godstolen hjemme, eller uten blygsel på café siden omslagstegningen, som er hentet fra et skillingstrykk fra 1850-tallet, både er morsom og estetisk.
Hoveddelen av boka derimot er ment å guide deg rundt på Kristiansunds gravsteder. En reise som selvsagt også kan tas fra førstnevnte café for dem som foretrekker det.
Boka kan godt inspirere andre byer til å lage tilsvarende vandringsbøker over sine gravplasser.
Les opprinnelig artikkelHendig størrelse
Boka på 170 sider, er lita av format. Med mykt omslag og lett i vekt, ligger den godt i hånda, og får enkelt plass både i jakkelomme eller veske. Formatet gir ikke rom for store oppslagsbilder med wow-faktor, men til gjengjeld er den rikt illustrert med nåtidige og historiske foto. De fleste bildene omtaler personene som hviler under gravminnene, men flere viser også miljøet rundt, slik at man forstår hvordan gravplassene ser ut uten å ha besøkt dem selv.
Flere steder er teksten sakset fra eldre kilder. Noen kan oppleve norsk språkdrakt fra 1800-tallet som tung å lese, mens andre vil synes det gir boka autentisitet.
Boka starter med å beskrive lokale gravskikker og gravhistorie, som illustreres av eldre svart/ kvitt-bilder fra nordmørske gravferder.
Hoveddelen vies bokas hovedformål, nemlig vandringene du selv kan ta gjennom Kristiansunds sju gravplasser, med en svipptur innom de private gravplassene.
Ny og gammel historie vekkes til live
Boka har naturlig nok fokus på historiske personer av betydning for lokalmiljøet. Og med stikkord som klippfisk og opera, skjuler det seg mange interessante fortellinger bak de enkelte gravminnene.
Men boka er mer enn en oversikt over viktige menn fra gode gamle dager. Omtalene av nyere graver gjør at boka virker oppdatert og ny, ikke tilbakeskuende. Et eksempel er omtalen av Regine Hansen Stokke som døde i 2009 bare 18 år gammel. Hun ble landskjent da hun åpent fortalte om sin kreftsykdom (myelodysplastisk syndrom (MDS) og myelogen leukemi) i bloggen «Face your fear».
Små tekstbolker rammet inn i grått, får en til å stoppe opp. Et eksempel er verselinjene til den relativt ukjente dikteren Johan Herman Forbord. Smakebitene på to av hans tekster, gir liv til en glemt diktersjel. Og når disse lokkeordene har tent nysgjerrigheten, starter man å lese resten. Da skjønner man at han slettes ikke ligger begravd på Kirkelandet gravplass. Her står kun en minnestein. Forbod ble gravlagt i Stjørdal, der han hadde vært på sanatorium, og døde av lungeskade 29 år gammel.
Slik bevarer boka minnet om byens døde. Og som de to ungdommenes skjebne viser; tragedier med for tidlig død er ikke forbeholdt gamle dager. Det skjer også i dag, selv om det nå skyldes andre sykdommer.
Ikke a til å
Boka er ikke tenkt å leses i et jafs, selv om innledningen om landsdelens gravskikker godt kan leses i godstolen hjemme, eller uten blygsel på café siden omslagstegningen, som er hentet fra et skillingstrykk fra 1850-tallet, både er morsom og estetisk.
Hoveddelen av boka derimot er ment å guide deg rundt på Kristiansunds gravsteder. En reise som selvsagt også kan tas fra førstnevnte café for dem som foretrekker det.
Boka kan godt inspirere andre byer til å lage tilsvarende vandringsbøker over sine gravplasser.