Demens & Alderspsykiatri
06.06.2018
Pernille Thingstad leder HUNT4s eldrehelseprosjekt 70+. Som forsker drømmer hun ikke om å løse de store sykdomsgåtene. - Det jeg brenner for er å utvikle gode pasientforløp og bedre tjenestetilbud til pasientgrupper med sammensatte behov.
Pernille Thingstad er fra Bergen, men bor i dag midt i Trondheim sentrum. Beveget seg har fysioterapeuten gjort i både faglig og geografisk forstand. Etter turnustjenestetid i Kristiansund flyttet hun til Trondheim, der hun i ti år arbeidet med rehabilitering i kommunal regi. Fra trønderhovedstaden pendler hun til Levanger i Nord-Trøndelag for å lede det mange i dag mener er et av landets mest spennende forskningsprosjekter innen eldrehelse.
TSivdeernrfTahginlgigst amd otdokelel n doktorgrad om Gangfunksjon etter hoftebrudd. Identifisering ia2v01g5a1nhgkaar rhaukntevræisrttikean odgel ianvteforrvseknnsjionngesrgrfuopr påenofpotrimgearliiasetrrie, gbaevneggfuelnskesojognhjerneslag (Geriatrics, Movement and Stroke - GeMS) ved NTNUs Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap. Her har hun fortsatt en halv stilling som postdoktor. - Vi arbeider med forskning og utdanning på ulike områder; geriatri, aldring og bevegelse, hjerneslag, cerebral parese og bevegelse og toppidrett. Blant kollegene mine finner du alt fra leger og fysioterapeuter til ingeniører eller folk med bevegelsesvitenskapelig bakgrunn. Forskergruppen har blitt ganske stor etter hvert, vi er nå vel 60 ansatte, hvorav nesten 30 phd-ere og postdoktorer, forteller hun.
LPeørnnnillseoTmhi ntgvsetardrsfadgoklitgorhgeratdsarbeid var knyttet til den kliniske studien The Trondheim Hip fracture Trial, som sammenliknet tradisjonell behand- ling av eldre med hoftebrudd på en ortopedisk avdeling med effekten av ortogeriatri, der pasientene behandles av et tverrfaglig geriatrisk team. Studien ble publisert i The Lancet, og viste at den tverrfaglige arbeids- modellen gav bedre funksjon, bedre livskvalitet og var billigere totalt sett i løpet av første året etter hoftebruddet. Den økonomiske gevinsten tilfalt imidlertid kommunene, mens sykehusoppholdet ble dyrere. - Dette er nok noe av grunnen til at det, tross soleklar gevinst både for pasienter og samfunn, først nå flere år etter at studien ble gjennomført, blir opprettet en ortogeriatrisk avdeling på St. Olavs Hospital for denne pasient- gruppen. Erfaringen er et godt eksempel på hvor viktig det er å se tiltaks- kjeden i sammenheng og at det er mange barrierer for implementering av forskningsresultater, sier Pernille. Da intervjuet ble innhentet, var hun på vei til Oslo for å delta under lanseringen av nye retningslinjer for ortogeriatri; en direkte konsekvens av studien. Pernille synes det er fint at forskningen får praktiske konsekvenser, samt at resultatene vekker interesse hos flere.
1) Gait following Hip Fracture. Identification of key characteristics of gait and interventions to maximise gait recovery. - Å få opp slike forskningsresultater som har direkte relevans for klinikken, gjør noe med statusen til hele fagfeltet.
Gå til medietTSivdeernrfTahginlgigst amd otdokelel n doktorgrad om Gangfunksjon etter hoftebrudd. Identifisering ia2v01g5a1nhgkaar rhaukntevræisrttikean odgel ianvteforrvseknnsjionngesrgrfuopr påenofpotrimgearliiasetrrie, gbaevneggfuelnskesojognhjerneslag (Geriatrics, Movement and Stroke - GeMS) ved NTNUs Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap. Her har hun fortsatt en halv stilling som postdoktor. - Vi arbeider med forskning og utdanning på ulike områder; geriatri, aldring og bevegelse, hjerneslag, cerebral parese og bevegelse og toppidrett. Blant kollegene mine finner du alt fra leger og fysioterapeuter til ingeniører eller folk med bevegelsesvitenskapelig bakgrunn. Forskergruppen har blitt ganske stor etter hvert, vi er nå vel 60 ansatte, hvorav nesten 30 phd-ere og postdoktorer, forteller hun.
LPeørnnnillseoTmhi ntgvsetardrsfadgoklitgorhgeratdsarbeid var knyttet til den kliniske studien The Trondheim Hip fracture Trial, som sammenliknet tradisjonell behand- ling av eldre med hoftebrudd på en ortopedisk avdeling med effekten av ortogeriatri, der pasientene behandles av et tverrfaglig geriatrisk team. Studien ble publisert i The Lancet, og viste at den tverrfaglige arbeids- modellen gav bedre funksjon, bedre livskvalitet og var billigere totalt sett i løpet av første året etter hoftebruddet. Den økonomiske gevinsten tilfalt imidlertid kommunene, mens sykehusoppholdet ble dyrere. - Dette er nok noe av grunnen til at det, tross soleklar gevinst både for pasienter og samfunn, først nå flere år etter at studien ble gjennomført, blir opprettet en ortogeriatrisk avdeling på St. Olavs Hospital for denne pasient- gruppen. Erfaringen er et godt eksempel på hvor viktig det er å se tiltaks- kjeden i sammenheng og at det er mange barrierer for implementering av forskningsresultater, sier Pernille. Da intervjuet ble innhentet, var hun på vei til Oslo for å delta under lanseringen av nye retningslinjer for ortogeriatri; en direkte konsekvens av studien. Pernille synes det er fint at forskningen får praktiske konsekvenser, samt at resultatene vekker interesse hos flere.
1) Gait following Hip Fracture. Identification of key characteristics of gait and interventions to maximise gait recovery. - Å få opp slike forskningsresultater som har direkte relevans for klinikken, gjør noe med statusen til hele fagfeltet.
