Bioingeniøren
19.01.2018
I løpet av noen tiår har Bjarne Hjeltnes hatt både far og sønn Oma som studenter på bioingeniørutdanningen i Oslo. Mer IKT inn i utdanningen, er deres samstemte ønske.
- «Gjør dere fortsatt sånn?» spør pappa ofte. Og svaret er: Ja, det gjør vi, på samme måte som da du tok bioingeniørutdanningen på begynnelsen av 90-tallet, smiler Nils Jarle Oma.
Han går i sin fars fotspor i tredje og siste året på bioingeniørutdanningen i Oslo. Han er «sønnen til Martin» både på høyskolen og på avdeling for medisinsk biokjemi ved Oslo universitetssykehus Ullevål, hvor Nils Jarle nylig har fått sin første «ordentlige» jobb. Det er samme sted faren hans begynte å jobbe for en generasjon siden, og samme sykehus hvor også moren jobbet.
Mamma er klinisk ernæringsfysiolog,
Gå til medietHan går i sin fars fotspor i tredje og siste året på bioingeniørutdanningen i Oslo. Han er «sønnen til Martin» både på høyskolen og på avdeling for medisinsk biokjemi ved Oslo universitetssykehus Ullevål, hvor Nils Jarle nylig har fått sin første «ordentlige» jobb. Det er samme sted faren hans begynte å jobbe for en generasjon siden, og samme sykehus hvor også moren jobbet.
Mamma er klinisk ernæringsfysiolog,