- Ta gjerne med deg en av hver. Det er noe nytt på markedet, forteller en vennlig dame, før daglig leder Børre Solberg kommer ut fra møterommet ikledd olabukse og lysegrønn skjorte. Han har hatt jobben som daglig leder i tre uker.
- Jeg tok jobben fordi jeg brenner for at vi skal klare å øke både forbruket og produksjonen av økologiske varer i Norge. Oikos har mange prosjekter som målrettet og systematisk bidrar til at det skal skje, sier Solberg.
Han synes han har overtatt en økologisk skute med vind i seilene. Salget av økologiske varer økte med nærmere 25 prosent i fjor, de store dagligvarekjedene har begynt å konkurrere om å bli best på økologisk utvalg, og landbrukssamvirkene legger til rette for økt økologisk produksjon. Den eneste pila som ikke peker oppover, er det økologiske arealet. På tross av en langsiktig, politisk målsetting om at 15 prosent av produksjonen og forbruket skal være økologisk, utgjør det økologiske arealet fremdeles bare 4,5 prosent av det norske jordbruksarealet.
- Det er synd, for markedet er der. Hvis ikke norske bønder griper denne muligheten, må vi dekke etterspørselen med import, sier Solberg.
FREMDELES NISJEAlle som har fulgt med på et jordbruksoppgjør, vet at den prosentvise veksten kan være ganske høy, hvis utgangspunktet er lavt. Når Oikos jubler over 25 prosent omsetningsvekst, er det likevel snakk om lave totaltall. Selv om det stadig kommer undersøkelser som viser at folk sier at de gjerne både vil kjøpe og betale mer for økologisk mat, viser salgstallene at under to prosent av omsetninga kommer fra økologiske varer.
- Er det ikke lett å miste motet når det går så sakte?
Børre Solberg tenker seg om og smiler.
- Jeg har fått grått hår og har levd såpass lenge at jeg ikke går rundt og tror at alle plutselig skal kjøpe 100 prosent økologisk innen fem år. Men jeg blir inspirert
