Alle mediene redigeres i henhold til redaktørplakaten og vær varsom-plakaten.
Magma
Tidsskriftet Magmas formål er å bidra til kunnskapsutvikling, refleksjon og debatt innenfor feltet økonomi og ledelse. Et sentralt mål er å styrke kommunikasjonen mellom forskere og utøvere på de ulike fagområdene. Dette vil vi oppnå gjennom å - formidle kunnskap fra forskning gjennom vitenskapelige artikler - presentere ulike faglige synsvinkler gjennom kortere kommentarartikler - belyse praktiske problemstillinger gjennom cases og intervjuer - publisere bidrag fra både forskere og aktører i næringsliv og offentlig sektor Alle artikler skal være grundig faglig forankret, og tidsskriftet vil prioritere bidrag som tar opp aktuelle problemstillinger med et bredt anvendelsesområde.
Alle bedrifter med mer enn 15 ansatte skal ha en styringsgruppe for sin pensjonsordning. Men når bedriften har innskuddspensjon med individuelt investeringsvalg, hva skal denne gruppen egentlig se på? I denne artikkelen vises det til mange spennende områder som styringsgruppen bør og skal følge opp, og som kan sikre de ansatte best mulig pensjon.
TROND BJØRNENAK er dr.oecon. fra Norges Handelshøyskole (NHH), hvor han arbeider som professor ved Institutt for regnskap, revisjon og rettsvitenskap og er programdirektør for Executive MBA programmet i økonomisk styring og ledelse. Han forsker primært innen økonomisk styring med særlig vekt på strategiske lønnsomhetsanalyser og prestasjonsmåling. Han er fagredaktør i Magma nr. 6 2018.
Egenkapitalandel, likviditetsgrad og nettoresultatgrad har i lang tid vært sentrale nøkkeltall i regnskapsanalyse, blant annet brukt av banker i kredittgivning. Nøkkeltallenes berettigelse ble bekreftet gjennom konkursprediksjonsmodeller utviklet av akademikere som Beaver, Altman og Ohlson på 1960-, 70 og 80-tallet. Regnskapsreglene var imidlertid helt annerledes da enn under dagens IFRS-regler.
Tidligere stjerner blant styringsverktøyene, som omfattende KPI-system og langsiktige strategiplaner, har mistet relevansen og glansen. - Vi utfordres på alle deler av verdikjeden. Det betyr at våre styringsverktøy må tilpasses nye behov, fastslår Marianne Wik Sætre, som er direktør for innovasjon og digitale kanaler i Fana Sparebank.
SAMMENDRAG Denne studien er motivert av både kritikken av tapte relevans (relevance lost-debatten) av tradisjonelle økonomiske styringsverktøy, og av at det har vært få studier av kalkulasjonspraksis i store norske industribedrifter siden studien til Bjørnenak (1994c).
INNLEDNING De amerikanske professorene Thomas H. Johnson og Robert S. Kaplan dro på 1980- og 1990-tallet i gang en debatt om hvordan vi burde endre styringssystemer i organisasjoner. Deres klassiske bok Relevance Lost (1987) åpner på følgende måte: