Alle mediene redigeres i henhold til redaktørplakaten og vær varsom-plakaten.
Magasinet Forskningsetikk
Magasinet Forskningsetikk utgis av De nasjonale forskningsetiske komiteene. Målet med bladet er å bidra til debatten i samfunnet om forskningsetiske problemstillinger. Det gjelder all forskning som berører mennesker, miljø eller samfunn. Fagbladet har artikler og etikkrelevant stoff.
Christos Tziotas ba folk om støtte til å utvikle kunstig intelligens innen arkeologi, mens Christoffer Rahm samlet inn penger til sin pedofiliforskning.
Ernæringsforskning skulle dreie seg om sunn mat og helse, men merkevaregiganter, landbruksinteresser og leverandører av kosttilskudd ønsker ofte å bruke den til markedsføring.
Forskarar som søker pengar frå EU, møter ein meir omfattande etisk vurderingsprosess enn hos Forskingrsådet. - Først opplevde eg EU-krava som ei ulempe, men no er eg takksam også, seier forskar Aike Peter Rots.
Hvilken tilstand vil kloden vår befinne seg i om 50 år eller ved århundreskiftet? Ofte har ikke forskerne en presis sannsynlighet å tilby når det gjelder langsiktige konsekvenser av klimaendringer.
Forskningsrådet delte ut nesten ti milliarder kroner i 2018. Mens etikken tidligere har vært et vedheng i søknadene, løftes den nå opp som en viktigere del av kvalitetsvurderingen. Det er på tide.
På 1960- og 70-tallet var aper så ettertraktet i forskningen at hele bestander holdt på å bli utryddet. Flere enn 700 aper endte sin ferd i norske laboratorier, der mange av dem døde av vantrivsel.
Folk snakket uanstrengt om religiøse forhold og var tilsynelatende ikke bekymret for å stå fram med navn. Kaste var derimot et mer betent tema da Ine Marie Lunde Ilkama forsket på den indiske gudinnefestivalen Navarãtri.
«Macchiariniaffären. Sanningar och lögner på Karolinska» er tittelen på Bosse Lindquists 456 siders beretning om en forskningsskandale som skulle komme til å ryste Karolinska Institutet og Karolinska Sjukhuset i sine grunnvoller.