«I årene fremover skal jeg bygge, forske og utvikle en datamaskin med kunstig intelligens. Forskningsprosjektet er en Dr.philos. som er en doktoravhandling/forskning som gjøres uten offentlig stipend, og derfor søker jeg dere om støtte», skrev Christos Tziotas på nettsiden Spleis.no i oktober 2018.
Han hadde full jobb som oppmålingsingeniør i Aurskog-Høland kommune, men hadde fått en idé til et forskningsprosjekt han ikke kunne legge fra seg: Han ville bruke kunstig intelligens som verktøy i arkeologi. Helt konkret planla han å utvikle et system som kunne klassifisere og skille ulike steinalderøkser fra hverandre.
- Jeg ser for meg at en slik teknologi kan brukes til både i feltarbeid og til å automatisere katalogiseringen av gjenstander på museer, forteller Tziotas, som nå er godt i gang med forskningen.
Betaler doktorgraden selv
I stedet for å slutte i en godt betalt og trygg jobb og bli stipendiat på fulltid bestemte Tziotas seg for å finansiere sin egen doktorgrad. Han undersøkte ulike legater og støtteordninger, men fant ingen som passet.
Han bestemte seg for å prøve seg på Spleis.no, som er en norsk folkefinansieringstjeneste. På nettsiden heter det at tjenesten samler inn penger til gode ideer og fine formål.
- Det er jo ikke likt meg å skulle utlevere meg selv på denne måten, så det var en liten utfordring å skulle spørre andre om penger. Men jeg snakket med venner og andre arkeologer, og de sa «bare prøv», forteller Tziotas.
Da kampanjen ble avsluttet etter to måneder, hadde han fått 9 000 kroner fra fem givere. Summen er liten sammenlignet med beløpene som deles ut gjennom de tradisjonelle finansieringsordningene. For Tziotas spiller pengene han samlet inn, likevel en stor rolle.
- Jeg betaler mye for teknologisk utstyr, skylagring og kurs innen kunstig intelligens. De 9000 kronene jeg samlet inn, gjør det mulig for meg å betale for dette, forteller han.
- Norge henger etter
Folkefinansiering, eller crowdfunding (se faktaboks), er basert på prinsippet om at «mange bekker små gjør en stor å». Det blir som en slags internettbasert dugnad hvor interesserte personer støtter et bestemt prosjekt.
Tradisjonelt har folkefinansiering vært knyttet til veldedige formål eller gründervirksomhet, kanskje særlig innen teknologi og kreative prosjekter som å få gitt ut en bok eller spilt inn en film.
De siste årene har det vokst fram flere crowdfunding-nettsider, også kalt plattformer, som utelukkende retter seg mot forskning. Vanligvis fronter enkeltforskere eller en forskergruppe selv aksjonen og ber om støtte til sitt prosjekt, og aksjonen pågår i en begrenset periode.
Rotem Shn
