Alle mediene redigeres i henhold til redaktørplakaten og vær varsom-plakaten.
Bedre Skole
Bedre Skole er Utdanningsforbundets forum for pedagogisk debatt, og tar i artikler, reportasjer og intervjuer opp aktuelle pedagogiske og skolepolitiske spørsmål.
Denne boken gir oss en reise gjennom en viktig del av norsk skolehistorie, først og fremst ved å tegne et bilde av pedagogen og skolelederen Anna Sethne, men også av den norske reformpedagogikken.
Alt i ungdomsskolen kan man se tegn på hvem som vil ende opp på sosial stønad eller bli mye sykmeldt senere i livet, ifølge doktorgradsarbeidet til stipendiat Christian Eckhoff.
Mange elever påstår at de ikke riktig «kan» fremmedspråket som de har lært seg i skolen. Analyser av samtaler mellom elever i videregående skole viser hvordan elevene støtter hverandre i å undervurdere egen kompetanse i fremmedspråk. Funnene forklares med at elevene i sine samtaler med medelever ønsker å unngå å bli tillagt en akademisk identitet.
Lærerprofesjonen mister sin autoritet ved at skolens form og innhold i tiltakende grad styres og utvikles etter en agenda gitt utenfra. Ved hjelp av to modeller illustreres utfallet av ytrestyrt utvikling av skolen, og det blir skissert hvordan en ny indrestyrt arbeidsmodell kan etableres.
En systematisk kunnskapsoversikt viser at fysisk aktivitet blant unge har effekt for deres fysiske helse. Men hittil har det vært vanskelig å påvise tilsvarende effekter på psykisk helse, læringsmiljø og læringsutbytte. Basert på den kunnskapen man har så langt, skal det nå forskes på hva som skjer når man innfører mer fysisk aktivitet i norske ungdomsskoler.
Det er en myte at skolenedleggelser og flytting av elever til større skoler er faglig negativt for elevene, ifølge en studie fra Norges Handelshøyskole.
I norsk skole er det fortsatt vanlig med formell bokstavinnlæring, der man diskuterer hvor mange bokstaver elevene skal lære i løpet av en uke. Et alternativ er funksjonell bokstavlæring, der elevene lærer bokstavene fordi de har bruk for dem i egen oppdagende skriving.
Elevundersøkelsen har et potensial for å bli brukt på mange andre måter enn det som er vanlig i dag. Ved å studere sammenhenger mellom ulike aspekter ved læringsmiljøet, kan man få viktig informasjon om hva som virker på elevenes motivasjon, innsats og mestring.