Kjønnsbalanse lønner seg
Det er bred enighet om at bedrifter bør etterstrebe kjønnsbalanse i toppledelsen. Den ferske rapporten «Better Leadership, Better World - Women Leading for the Global Goals» (Business & Sustainable Development Commission, 2018) fastslår at kvinnelig lederskap og balanse mellom kjønnene er lønnsomt. Blant hovedfunnene kan man lese at bedriftene med toppledelse som bestod av minst 15 prosent kvinner, oppnådde 18 prosent høyere lønnsomhet enn bedrifter med lavere kvinneandel. Selskaper med kvinnelig CEO nådde hele 19 prosent.
Den skal tidlig krøkes
Forskning viser at kvinner taper terreng når de får barn. Mange mener derfor at store deler av lønns- og karriereforskjellene mellom menn og kvinner kan spores tilbake til dette punktet i karrieren. Jeg mener imidlertid at potensielle toppledere spirer allerede i studietiden, og at det kan være mye å hente på å undersøke om talenter snubler allerede på dette trinnet.
Økonomi er et bredt fagfelt som favner tallrike karrieremuligheter. Det er derfor ikke gitt at førsteårsstudenter har klare forventninger til hvilken yrkesvei de ønsker å forfølge, og hvordan man taktisk posisjonerer seg for å oppnå drømmejobben.
Dette blir først problematisk om studenter etter endt studium innser at valgene de har fattet gjennom sin studietid, har lagt begrensninger som hindrer dem i å forfølge en karrierevei de brenner for. I ytterste konsekvens kan dette føre til at mange kvinnelige ledertalenter faller gjennom.
Jeg etterlyser et næringslivs- og fremtidsrettet veiledningsapparat ved studiestedene på både master- og bachelornivå, med kontinuitet i oppfølgingen gjennom studietiden. Eksempelvis ønsker jeg at det kommuniseres klarere om hvilke valgfag og kombinasjoner av disse som er gunstige for videre karrierevei og studieretning. Jeg har tro på en proaktiv utdanningsinstitusjon der studenter tvinges til å ta stilling til karriere før de står på trappene til arbeidslivet.
Studentene kan selvsagt ikke fraskrives ansvar for å ha inngående kjennskap til eget studieløp og hvilke karrieremuligheter dette genererer, og de må oppsøke rådgivere for personlig veiledning. Det overordnede tilbudet skal og må likevel være tilstrekkelig i både omfang og kvalitet for å tilrettelegge for at studentene kan utnytte sitt fulle potensial. Studenter som er bevisste på hvordan de legger opp studieløpet, vil også være motiverte. Alt tyder på at dette er gunstig også i et samfunnsøkonomisk perspektiv.
Sett kvinnelige toppledere på podiet
De fleste kvinner i min bekjentskapskrets begrenser sine karrieremål til det de med sikkerhet vet at de vil klare å oppnå. Kanskje utgjør kvinneandelen på finans kun 14 prosent og hele 77 prosent på ledelse og organisasjonspsykologi (Handelshøyskolen BI, 2016) fordi kvinner støtter seg til støttefunksjoner. Kanskje kan noen av disse funnene tilskrives biologiske forskjeller mellom kjønn. Trolig er det mange faktorer som spiller inn.
Alle verken kan eller bør bli en næringslivstopp, uavhengig av kjønn. Agendaen bør ikke være å presse kvinner inn på en yrkesvei de ikke ønsker å gå, men snarere å aktivere ledertalenter som ikke har hatt et uttalt ønske om å ta nettopp denne rollen.
Kvinner må tørre å drømme om topplederstillingen. For å oppnå dette må vi synliggjøre at drømmen ikke bare er et luftslott, men en reell karrieremulighet innen rekkevidde for mange. Gjør kvinnelige rollemodeller tilgjengelige, som det er lett å relatere seg til. La studentene få innblikk i hvilke valg disse kvinnene tok for å komme dit de er i dag, så vil studentene tørre å drømme og la seg inspirere.
http://report.businesscommission.org/uploads/Better-Leadership-Better-Wo...
https://forskning.no/kjonn-og-samfunn-institutt-for-samfunnsforskning-pa...
https://www.samfunnsforskning.no/core/bilder/core-topplederbarometer/cor...
https://issuu.com/bi_business_school/docs/bachelor_msc_2017_18_e-papir
