Stortinget vedtok i desember 2015 en jordvernstrategi med målsetting om maksimal omdisponering av 4000 dekar dyrket mark som skal nås gradvis innen 2020. I tillegg ble regjeringen bedt om å følge opp 8 anmodningspunkter. Strategien omfatter en rekke virkemidler som kan deles inn i områdene lovverk, nasjonale dokumenter og planverktøy.
LovverketOm lag 80 prosent av omdisponeringer av matjord gjøres etter plan- og bygningsloven og 20 prosent etter jordloven. Jordloven skal ivareta produksjonsgrunnlaget for matproduksjon. Relevante bestemmelser om vern er knyttet til bestemmelsene om driveplikt (§8), bruk av dyrket og dyrkbar jord (§9) og deling av landbrukseiendom (§12). Plan og bygningsloven er en sektorovergripende lov med bestemmelser om forvaltning og bruk av arealer. Avveininger knyttet til disponeringer og vurderinger mellom bruk og vern gjøres hovedsakelig gjennom arealplanlegging etter denne loven.
Jordloven. I strategien omtales vernehjemmel i jordloven «Regjeringen vil ikke innføre vernehjemsmel i jordloven, men videreføre plan- og bygningsloven som viktigste virkemiddel i planleggingen». Et av anmodningspunktene var «Vurdere forsterking av vernebestemmelsene i jordloven». Landbruksdirektoratet fikk vurderingsoppdraget. Rapporten forelå 1.09.2016. En modernisering og skjerping i dagens regelverk er forslaget. Når det gjelder omdisponeringsmuligheten, mener direktoratet at det av smidighetshensyn fortsatt bør inneholde en mulighet for dispensasjon. Regjeringen har respondert på rapporten ved å si at de vil vurdere forslagene og avveie mot ulemper med flere reguleringer.
Forslag om endringer i plan og bygningsloven. I disse dager foreligger det et utkast til lovendringer for plan og bygn
