Torsdag 13. juni har NMBU invitert til stor hagefest i Ås. Khrono møter Tveit noen dager før og blir vist rundt på et campus i full blomstring.
Klarer vi ikke å nå bærekraftsmålene og skape en bærekraftig framtid så er vi ingenting. Mari Sundli Tveit Rektor, NMBU
- Hvorfor forlater du akademia?
- Jeg gjør det for å bruke kreftene mine på samfunnsutvikling i en annen sektor. Rektorjobben kan jeg jo ikke beholde resten av livet, sier hun og ler.
- Det er jo bare sånn det er. Det er et åremål. Jeg synes vi har fått til utrolig mye sammen. Det er selvfølgelig fortsatt ting jeg har ugjort som rektor, men nå var tiden på vei til å tikke stadig mer ubønnhørlig ut. Da måtte jeg åpne hjerte og hode for at det faktisk finnes en verden utenfor NMBU. Jeg hadde begynt å forberede meg litt på den prosessen, og så kom dette tilbudet veldig ut av det blå, sier hun.
- Ble du hentet eller søkte du?
- Jeg kan vel innrømme at jeg ble hentet, sier hun.
- Da tenkte jeg: Her får jeg en mulighet til å bruke både min bakgrunn, kompetanse og mitt engasjementet i en annen viktig rolle, legger hun til.
- Fått og tatt stadig mer ansvar
Mari Sundli Tveit er naturforvalter og har vært rektor på NMBU i nesten seks år. Før det var hun prorektor.
- Hva var det som gjorde at du valgte en lederkarriere framfor en forskerkarriere?
- Jeg er nok skrudd sammen sånn at jeg alltid har lyst til å bidra til å utvikle det stedet hvor jeg er. Hvis man er villig til å ta det ansvaret så blir man ofte bedt om å ta det - man får de mulighetene. Sånn har det vært for meg, sier hun.
Mens hun tok doktorgrad representerte Sundli Tveit de midlertidig vitenskapelige ansatte i universitetsstyret. Kort til etter at hun var ferdig som stipendiat, ble hun bedt om å være seksjonsleder.
- Så har jeg fått og tatt stadig mer ansvar. Jeg synes at det å få lov til å være med å utvikle en organisasjon er kjempespennende. Det gir meg veldig mye. Samtidig har jeg faktisk beholdt en fot i faget hele tiden. Det er noe av det jeg må si farvel til, sier hun.
Hun forteller at hun har publisert et bok-kapittel i år, sammen med en kollega i The Routledge Handbook of Teaching Landscape.
- Du har hatt hele ditt voksne liv på NMBU du...
- Ja, mer eller mindre. Jeg startet på Universitetet i Oslo (UiO) med ex.phil, så var jeg et par år på Universitetet i Tromsø (nå UiT Norges arktiske universitet red. anm.), og så har jeg vært på Universitetet i Bergen (UiB) og nå har jeg vært her siden jeg begynte på doktorgraden, sier hun.
En periode som vil utmerke seg i historiebøkene
Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) ble opprettet i 2005 ved at Norges landbrukshøgskole fikk universitetsstatus. I 2014 fikk universitetet navnet Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet (NMBU) da institusjonen ble sammenslått med Norges veterinærhøgskole. I dag har universitetet 5200 studenter og 1700 ansatte. Fra 2020 skal universitetet samles på Ås.
- Hvordan har det vært å følge utviklingen NMBU har hatt som institusjon?
- Det har vært utrolig spennende. Dette universitetet har jo en veldig lang og fantastisk historie, og har påvirket samfunnsutviklingen siden 1859, og Veterinærhøgskolen siden 1936 sie
