Språkrådet, som har ansvar for å følge opp den norske språkpolitikken, konkluderer nå med at også språk må måles. «Det bør defineres indikatorer som institusjonene skal rapportere på», heter det i en nylig publisert rapport som oppsummer språksituasjonen i universitets- og høgskolesektoren.
Du kan lese hele rapporten på Språkrådets nettsider.
«Situasjonen for norsk fagspråk i høyere utdanning og forskning kan foreløpig oppsummeres slik, litt satt på spissen: Det som ikke måles, gjelder ikke», heter det videre.
- Sektoren forholder seg i liten grad til ansvaret for å ta vare på norsk språk, selv om dette er nedfelt i loven. Det vi kan gjøre, er å minne om hva som faktisk ligger i dette ansvaret. I tillegg er det dokumentert at arbeids- og næringsliv trenger kandidater som behersker norsk fagspråk, sier Nybø,.
99 prosent engelsk
Språkrådet tyr derfor til «insentiver», «spesifikke mål» og «effektive meritteringsordninger» i sine forslag til tiltak for å redde det norske fagspråket fra å drukne i flodbølgen av engelsk, som har fulgt i kjølvannet av internasjonaliseringen av høyere utdanning de siste 20 årene.
Til tross for at flertallet av institusjoner i senere tid har vedtatt egne språkstrategier, er norsk nærmest utradert flere steder.
Innenfor realfagene har publisering av forskning på norsk lenge vært en kuriositet - 99 prosent foregår på engelsk. Selv om andelen norsk som publiseres fra humanistiske og samfunnsvit
