I fjor høst besvarte 34.000 studenter Studiebarometeret. Under panseret hos Nokut regnes og analyseres disse dataene, det skrives rapporter og produseres innsynsløsninger som finleses av sektoren, i hvert fall om man skal dømme etter oppslag i pressen og på sosiale medier.
Studiebarometeret får altså betydelig oppmerksomhet, både i og utenfor sektoren. Allikevel er prorektor for utdanning ved Universitetet i Stavanger, Astrid Birgitte Eggen, ikke fornøyd. Hvorfor det, mon tro?
Et mer finmasket og forskningsbasert spørsmålssett i Studiebarometeret ville kunne vridd oppmerksomheten over på faktorer som har langt større betydning for studentenes læring, mestring, og fremtidige yrkesutøvelse enn trivsel per se. Innleggsforfatterne
Studiebarometeret har ikke bare ført til økt oppmerksomhet rundt kvalitet i norsk høyere utdanning, men også vilje til handling fra institusjonenes side. Men nå trenger vi hjelp til å vurdere hvordan denne viljen skal settes ut i livet; og da trenger vi andre typer data, som mer presist kan hjelpe oss med å prioritere tiltak og evaluere effekter. Tiden er moden for Studiebarometeret 2.0.!
For som Eggen påpeker er det egentlig forbausende liten variasjon i studiebarometerets resultater over tid og rom - og de
