Dette er den tredje planen i rekka, men den første uten en konkrete plan for investering og opptrapping.
Langtidsplanene har utviklet seg som verktøy. Denførste planen som ble lagt fram av regjeringen Solberg i 2014 bar preg av at den hadde sitt utspring i en forskningsmelding og de forskningspolitiske prioriteringene. Den integrerte i liten grad høyere utdanning og investeringer i bygg. Det aller viktigste grepet med den første planen var vektleggingen av en forutsigbar opptrapping av innsatsen. Planen hadde 3 tallfestede opptrappingsplaner. To var knyttet til kapasitetsbygging gjennom forskerutdanning og forskningsinfrastruktur, mens en var knyttet til internasjonalt forskningssamarbeid og mer spesifikt god utnyttelse av Horisont 2020. Selv om investeringer i bygg var lite integrert, prioriterte regjeringen tydelig to store byggeprosjekter som skulle realiseres, Livsvitenskapsbygget i Oslo og det som nå heter Norsk havteknologisenter i Trondheim.
Den andre planen fra 2018 hadde vokst i omfang med mer utfyllende beskrivelser av kunnskapsbehov innen en rekke områder og sektorer. Det ble lagt fram en helhetlig politikk for utvikling, forvaltning og prioritering av universitets- og høyskolebygg, riktignok uten at noen store investeringsprosjekter ble prioritert. Også den andre planen h
