Titlene Child and Curriculum, Democracy and Education, School and Society vitner om dette. Hans spenningsfelt er også våre spenningsfelt. Vi jobber i høyere utdanning i spenn mellom de ideene vi bygger våre utdanninger på og de tekniske løsninger vivelger.
John Dewey (bildet under) er representant for den klassiske pragmatismen og har gitt oss to arv i utdanning. En empirisk rasjonell arv og en filosofisk verdibasert arv. Disse to lever nokså side om side. Men det er mange møtepunkter mellom disse og i kvalitetsbegreper ogi kvalitetsarbeid møtes de såabsolutt.
Innlegget fortsetter underbildet.
Nettopp derfor er kvalitetsdiskusjoner så viktig, og derfor må vi sørge for at vi holder disse levende. Dewey er opptatt av transaksjoner - ved Universitetet i Agder kaller vi det for samskaping. Samskaping, eller transaksjoner, er kommunikasjon og samhandling som medvirker til å bygge broer til samfunnet. Denne meldingen inngir at den er bygget på et spesifikt syn på læring og kunnskap. Det er et syn på at læring og kunnskap utvikles i fellesskap, i relasjoner og samhandling menneskerimellom.
Kvalitetslandskap er mangslungent, og selv om vi alle er opptatt av kvalitet betyr det ikke at vi er opptatt av det samme. Det å definere kvalitet i høyere utdanning er nesten ensbetydende med å definere hvordan virkeligheten i høyere utdanning skal beskrives. Nettopp det gjør tenkningen rundt kvalitet og kvalitetsbegreper så interessant - og så krevende. Definering av kvalitet inngår i en maktkamp om å definerevirkeligheten.
Jeg mener det er grunner til å hevde at stortingsmeldingen viser til et stadig meromfattende kvalitetsbegrep. Vi er i ferd med å gå fra et systematisk kvalitetsbegrep til et som er organisatorisk eller systemisk. Et systemisk begrep handler om virkemidler sett i forhold til styring på ulike nivå. Men det handler også om virkem
