Fagpressenytt

Det er Gravplassrådgiveren som står bak veilederen. - Vi søker med denne veilederen å løfte fokuset til gravplassen som et helhetlig anlegg, hvor gravminner er et av mange elementer, skriver gravplassrådgiveren i sitt forord. Men, vårt aller største håp er at heftet skal bli en inspirasjon for de enkelte forvaltningene.

- Gravplasser i bruk er dynamiske anlegg. Vernearbeid på gravplass vil være å vurdere hva som har verneverdi og hvilke strukturer og elementer som skal tas vare på videre. Verneplanen gir dermed et godt grunnlag for videre bruk og utvikling av gravplassen.

Del B - Arbeidsgangen
Både Skrøvset og Rannveig Søndergaard Holm er klar på at det er Del B som vil være den viktigste delen av veilederen for forvaltningene. Sistnevnte fra Asplan Viak har utført det praktiske arbeidet.

I denne delen får man hjelp til å etablere en god arbeidsflyt, helt fra start til mål. Dette skjer i sju trinn som starter med innhenting av grunnlagsmateriale og ender med utarbeidelsen av en skjøtsels- og vedlikeholdsplan.

Organisering av arbeidet
En god del av verneplanarbeidet kan gravplassforvaltningen gjøre selv. Dette kan for eksempel være de innledende fasene, hvor historisk kildemateriale skal innhentes og videre sammenstille et historisk grunnlag. Når det gjelder registrering, og spesielt verdisetting, vil det i mange tilfeller være aktuelt å leie inn faglig hjelp. Det å trekke fram hva som er aktuelt å vurdere, prioritere noe framfor noe annet, og fastsette kulturhistorisk verdi, vil i mange tilfeller kreve fagkompetanse.
Særstilling
En gravplass er i en særstilling som kulturminne. De forteller historier om samfunn, slekter og enkeltmennesker. Gravplasser i bruk vil være i kontinuerlig forandring. Dette skjer gjennom nye gravlegginger, gravminner som fjernes og nye gravminner som kommer til.

- Våre gravplasser er grøntanlegg med vegetasjon i form av trær og busker som viktige elementer, skriver Åse Skrøvset videre. Vegetasjonen vokser og endrer gravplassens uttrykk over tid. På et eller annet tidspunkt dør den, og det må tas stilling til om den skal erstattes, skriver Skrøvset.

Omfattende planverk
Det er et omfattende planverk som er utarbeidet. - Den ble nok både større og mer omfattende enn først tenkt, sier Åse Skrøvset. Samtidig som den ser stor og utfordrende ut, er den full av eksempler på hvordan det kan gjøres.
Det er en veileder som skal fungere som et verktøy der forvaltningene får innspill, men ikke trenger å følge dette slavisk.
- Omfanget av arbeidet kan med andre ord tilpasses lokale ressurser og muligheter, sier Skrøvset.

Juridisk status for verneplanen er i likhet med gravplassvedtektene på lokalt nivå. Verneplan for gravplass vil være et grundig innspill til kommuneplaner, i detaljreguleringsplaner og/eller i kommunedelplaner for kulturminner, skriver Søndergaard Holm.

Store endringer
Over tid har våre gravplasser gjennomgått store og gjennomgripende endringer. Tankesett og idéer knyttet til hva en gravplass er, og hvordan den skal brukes, har forandret seg. Gravplassens utforming og vegetasjonsbruk er en helt annen i dag sammenlighet med tidligere tider.

Gravleggingsmetodene har også endret seg, kistegravlegging skjer i dag med maskin og en økende andel av våre døde kremeres og gravlegges i urne. Det er stadig behov for mer areal til graver. Tilhørighet til eksisterende gravplasser er sterk og nyanlegg skjer derfor i stor grad gjennom utvidelser.

En verneplan for den enkelte gravplass gir god oversikt over hvilke deler av gravplassen som kan endres, og hvilke som kan bevares for ettertiden.
Riksantikvaren har kvalitetssikret arbeidet som er gjort.

Verneplanen er hjemlet i gravferdsloven §27.

Viktig lovgrunnlag er: • Kirkerundskrivet • Kulturminneloven • Plan- og bygningsloven • Naturmangfoldloven

"«Målgruppen er lokale gravplassforvaltninger, konsulenter, fagpersoner og andre som er engasjert i verrnearbeid på gravplassen».
(Åse Skrøvset)"