Gravplassen
22.03.2018
- Sommerblomster er ikke miljøvennlig, så vi prøver å unngå dem, sier Morten Bragdø. Han anbefaler stauder og blomsterløk til vedlikeholdsfrie graver.
Vi er på Tveit kirkegård utenfor Kristiansand. Morten Bragdø skal teste ut stauder på et «forsøksfelt» med tre eldre graver. Det første han gjør er å fjerne ugras og deretter grave opp jorda.
Gi varig naturlig næring
- Ingen planter får gjødsel i naturen. Det er mikroorganismene i jorda som gir plantene mat, sier han idet han tilfører starthjelp til jorda han har gravd opp.
Først har han oppi et par never med lupingjødsel (oppmalte lupinfrø). Deretter har han oppi litt kompostert hønsegjødsel, før han blander alt godt sammen med de grønne bladene fra ugraset og noe halvråttent lauv han hentet fra skogen utenfor gravplassgjerdet.
- Lupingjødsel gir protein og fett til mikroorganismene i jorda, den komposterte hønsegjødselen gir andre essensielle stoffer til disse, lauvet gir protein og fett, mens grønne plantedeler gir karbohydrater. Råtne greiner er også fint å blande i jorda. De inneholder mange sopper, sier Bragdø.
Etter denne behandlingen skal jorda ikke trenge mer tilførsel av næring, så lenge blomstene som vokser der føres tilbake til jorda når de visner ned. Da er de blitt en del av naturens evige kretsløp.
Plant tett
I stedet for sommerblomster, som må produseres på ny hver vinter, sverger Bragdø til stauder. Trikset er å velge stauder som blomstrer over lang tid. Hvis man velger to ulike arter, bør de ha overlappende blomstringsperiode. Når de plantes tett dekker de jorda, slik at ugraset ikke får plass.
- I stedet for å bruke energi på å luke, er det bedre å plante tett. Jorda liker ikke å være åpen. I naturen er det kun i katastrofeområder vi finner åpen jord, sier han.
Hvilke stauder som passer best, kommer mye an på klimatiske forhold og de lokale sol- og skyggeforholdene. Gravplasser med store trær har mye skygge. Der må man velge arter som tåler dette. Hosta med store og tykke blader er et godt alternativ i skyggefulle områder.
Andre stauder, som hornfioler og anemoner, passer også godt på en grav.
Staudene kan godt kombineres med blomsterløk. Det forlenger gravens blomstringstid, siden blomsterløkene pynter opp om våren. Når staudene vokser til, skjules blomsterløkenes visne blader av de nye plantene. - Både krokus og perleblomst er fine å bruke, sier Bragdø.
Vanning
Bragdø planter de ulike staudene i en rasende fart. På graven med mest sol, planter han to roser. De to dype hullene fylles fullstendig med vann. Rotklumpene settes ned i skikkelig jordsørpe. På de to skyggefulle gravene planter han staudene, før han deretter etterfyller med mye vann.
- Når vannet trekker ned, drar det med seg jordpartikler som fester seg på planterøttene. Det er godt for planten, sier han.
For å redusere behovet for vanning i løpet av sommeren, graver han opp en vanningskant i ytterkant av jorda. Kanten skal fange regnvann, slik at vannebehovet blir mindre. Vanningskanten må vedlikeholdes minst en gang per år.
Les opprinnelig artikkelGi varig naturlig næring
- Ingen planter får gjødsel i naturen. Det er mikroorganismene i jorda som gir plantene mat, sier han idet han tilfører starthjelp til jorda han har gravd opp.
Først har han oppi et par never med lupingjødsel (oppmalte lupinfrø). Deretter har han oppi litt kompostert hønsegjødsel, før han blander alt godt sammen med de grønne bladene fra ugraset og noe halvråttent lauv han hentet fra skogen utenfor gravplassgjerdet.
- Lupingjødsel gir protein og fett til mikroorganismene i jorda, den komposterte hønsegjødselen gir andre essensielle stoffer til disse, lauvet gir protein og fett, mens grønne plantedeler gir karbohydrater. Råtne greiner er også fint å blande i jorda. De inneholder mange sopper, sier Bragdø.
Etter denne behandlingen skal jorda ikke trenge mer tilførsel av næring, så lenge blomstene som vokser der føres tilbake til jorda når de visner ned. Da er de blitt en del av naturens evige kretsløp.
Plant tett
I stedet for sommerblomster, som må produseres på ny hver vinter, sverger Bragdø til stauder. Trikset er å velge stauder som blomstrer over lang tid. Hvis man velger to ulike arter, bør de ha overlappende blomstringsperiode. Når de plantes tett dekker de jorda, slik at ugraset ikke får plass.
- I stedet for å bruke energi på å luke, er det bedre å plante tett. Jorda liker ikke å være åpen. I naturen er det kun i katastrofeområder vi finner åpen jord, sier han.
Hvilke stauder som passer best, kommer mye an på klimatiske forhold og de lokale sol- og skyggeforholdene. Gravplasser med store trær har mye skygge. Der må man velge arter som tåler dette. Hosta med store og tykke blader er et godt alternativ i skyggefulle områder.
Andre stauder, som hornfioler og anemoner, passer også godt på en grav.
Staudene kan godt kombineres med blomsterløk. Det forlenger gravens blomstringstid, siden blomsterløkene pynter opp om våren. Når staudene vokser til, skjules blomsterløkenes visne blader av de nye plantene. - Både krokus og perleblomst er fine å bruke, sier Bragdø.
Vanning
Bragdø planter de ulike staudene i en rasende fart. På graven med mest sol, planter han to roser. De to dype hullene fylles fullstendig med vann. Rotklumpene settes ned i skikkelig jordsørpe. På de to skyggefulle gravene planter han staudene, før han deretter etterfyller med mye vann.
- Når vannet trekker ned, drar det med seg jordpartikler som fester seg på planterøttene. Det er godt for planten, sier han.
For å redusere behovet for vanning i løpet av sommeren, graver han opp en vanningskant i ytterkant av jorda. Kanten skal fange regnvann, slik at vannebehovet blir mindre. Vanningskanten må vedlikeholdes minst en gang per år.
