Et flertall av sakene handler om trakassering, mobbing og dårlig ledelse. Samtlige fakulteter ved høgskolen har hatt sine varslingssaker, og det samme har en avdeling sentralt ifellesadministrasjonen.
Khrono har fått innsyn i anonymiserte sluttrapporter fra høgskolens varslingsnemnd via Felles klagenemnd i staten, som overprøvdehøgskolens avslag om innsyn irapportene.
Belsom-saken var HiOAsførste
Den første varslingssaken ved Høgskolen i Oslo og Akershus, etter fusjoneni 2011, ble kjent i august 2013, gjennom Khrono.
(Foto: Skjalg BøhmerVold)
Førsteamanuensis Einar Belsom (bildet over) fikk medhold i nemnda om at høgskolen praktiserte feil karaktersetting ved eksamenssenur og at høgskolen hadde hindret Belsom i hans akademiske frihet og ytringsfrihet. Høgskolens daværende ledelse, og til slutt høgskolestyret, valgte å sette nemndas konklusjon tilside.
HiOA-ledelsen setter rapport fra Varslingsnemnda tilside
Det var AlexandraBech Gjørv, nå direktør i Sintef, men dengang advokat ved advokatkontoret Hjort, som ledet høgskolens varslingsnemnd idenne saken fordi Camilla Selman som vanligvis gjør det, var inhabil. Ifølge en oversikt over honorar og utbetalinger til Varslingsnemndamottok Bech Gjørv 277.000 kroner for dennejobben.
Psykolog Stig Holen, som jobber ved Høgskolen i Innlandet har via sitt enkeltpersonsforetakUndervisningskonsultasjon mottatt 325.000 kroner i honorarer for arbeid i Varslingsnemnda fra mars 2014 til april2016.
Før den tid varpsykolog Audun Bredrup Petersen fra bedriftshelsetjenesten Stamina medlem av nemnda, sammen med hovedverneombudet vedHiOA.
Ingen flere journalført før2016
Siden Belsom-saken i 2013og fram til 2016 har ingen av nemndas sluttrapporterblitt arkivert, eller ført inn i den offentlige postjournalen. Innsyn i og kjennskap til sakene, har derfor ikke vært mulig for andre enn deinvolverte
Først rett før sommerferien i 2016 ble en bunke på seks sluttrapporter fra nemnda journalført, en av dem var blant annet en sak fra tidligere Høgskolen i Oslo fra så langt tilbake som2010.
Khrono fikk avslag på innsyn i samtlige rapporter hos HiOA. Etter en ankeinnvilgetFelles klagenemnddelvis innsyn i samtlige sluttrapporter (d.v.s. at rapportene har blitt anonymisert/sladdet for personopplysninger.Red.mrk).
Underveis mens Khrono har har jobbet med disse sakene ble det også klart at det hadde vært sluttbehandlet ytterligere to varslingssaker ved høgskolen. Samlet var det dermed snakk om åtte saker (inkl. den fra 2010), der sju av dem var fra perioden 2013-2016. Hvis man i tillegg inkluderer Belsom-saken fra 2013, som er kjent fra før, blir detni.
Ulikpraksis
Khrono har kartlagt antall varslingssaker ved alle universitetene og de to største høgskolene i landet og det viser seg at praksis for både håndtering og rapportering av antall saker er høystulik.
Flere vet ikke hvor mange saker de har hatt, om noen. Universitetet i Oslo og Høgskolen i Oslo og Akershus er så langt de som har rapportert om flest saker fra ansatte, med henholdsvis8 og 7 saker siste fem år. I tillegg fører UiO oversikt over studentvarsler også, og disse var 56 i perioden, mens detpå HiOa var énstudentsak.
- Vil lære avsakene
HR -direktør ved HiOA, Geir Haugstveit, har ingen formening om hvorvidt høgskolen har mangevarslingssaker.
- Om det er mange saker eller ikke, er ikke godt å si.Vi har ikke så mye sammenligningsgrunnlag.Det er ingen høy terskel for hva som er en varslingssak hos oss. Ideelt sett kunne en jo ønske at det ikke var nødvendig å få varslingssaker, sier Haugstveit, ogfortsetter:
- Vi er opp
