AddToAny

Varehandel som inkluderingsarena F

SAMMENDRAG Varehandel er en stor sysselsetter og en viktig inngangsport til arbeidslivet for mange unge og for personer med lite formell utdanning.
Varehandel er også en viktig mottaker av personer som kommer via NAV med behov for ulike former for tilrettelegging eller arbeidstrening. Det kan være ungdommer som har falt ut fra skolen, personer med fysiske eller psykiske utfordringer, eller innvandrere og flyktninger som trenger språkopplæring.
I denne artikkelen ser vi nærmere på arbeidsgivernes, det vil si butikksjefenes, motivasjon for å ta inn personer på tiltak og hvordan de tilrettelegger for dem som kommer. Vi ser dette i sammenheng med hvordan handelsbransjen generelt løser sine rekrutterings- og opplæringsbehov. Avslutningsvis peker vi kort på noen teknologiske endringer i varehandel som kan ha betydning for bransjen som inkluderingsarena.
Innledning
Deltakelse i arbeidslivet er på politisk nivå fremholdt som den viktigste betingelsen for å sikre velferden for den enkelte og samfunnet som helhet. Et inkluderende arbeidsliv med plass til alle innebærer at også personer som av ulike grunner har problemer med å få innpass på arbeidsmarkedet på ordinær måte, skal kunne få en egnet jobb. I stortingsmeldingen NAV i en ny tid - for arbeid og aktivitet er det formulert slik:

Arbeidskraften er samfunnets viktigste ressurs, og det er derfor behov for en aktiv arbeids- og velferdspolitikk med sikte på at flest mulig skal kunne delta i arbeidslivet. [...] Vi skal ha et arbeidsliv med plass til alle. (Meld. St. 33 (2015- 2016) Én strategi for å inkludere utsatte grupper i arbeidsmarkedet har vært å kvalifisere dem for deltakelse i det ordinære arbeidsmarkedet. Dette har i norsk sammenheng i stor grad foregått gjennom kurs, trening eller i skjermede virksomheter utenfor det ordinære arbeidslivet (Spjelkavik, 2016; Folkehelseinstituttet, 2017). Oppmerksomheten har imidlertid økt om den opplæringen og kvalifiseringen som skjer i det ordinære arbeidslivet. Og i den norske arbeidsmarkedspolitikken har det blitt lagt sterkere vekt på å bruke vanlige arbeidsplasser fremfor skjermende, arbeidsforberedende innsats (Proba, 2011; Schafft & Spjelkavik, 2014; Spjelkavik, 2016). Det innebærer at deltakere på tiltak så raskt som mulig skal ut i vanlig arbeid med tett oppfølging. En slik metodikk eller tilnærming innebærer at vanlige arbeidsplasser brukes for arbeidsutprøving, arbeidstilvenning, arbeidstrening og kvalifisering. Tilnærmingen forutsetter at det finnes arbeidsgivere som er motiverte for å ta inn og tilrettelegge for ulike grupper, også for arbeidstakere som ikke kan yte maksimalt (Bråten & Lien, 2015). Det betyr at arbeidsgivere har en helt sentral rolle i inkluderingsarbeidet, likevel er det begrenset med kunnskap om hvordan arbeidsgiver tar imot og tilrettelegger for utsatte grupper (Nicolaisen, 2017).
I denne artikkelen legger vi et arbeidsgiverperspektiv til grunn, og spør om arbeidsgivernes motivasjon for å ta inn personer på tiltak/arbeidstrening og hvordan det tilrettelegges for opplæring. Vi ser på dette i varehandel, en bransje som er en viktig inngangsport til arbeidslivet både for unge og for personer med lite formell utdanning. Selv om varehandel er en stor og viktig sysselsetter, har vi lite forskningsbasert kunnskap om varehandel som arbeidsplass. Det er lite forskning som har sett på hvordan det er å jobbe i bransjen, og hvordan opplæring gis. Varehandel tar også imot mange personer som kommer på tiltak via NAV. I mange tilfeller vil det antakelig ikke være store forskjeller på ordinært ansatte og personer på tiltak når det gjelder kvalifikasjoner og arbeidserfaring. Bransjen har også gjennomgått store teknologiske endringer de senere årene, blant annet innføring av selvbetjeningskasser og økt netthandel. Hvordan disse endringene kan ha betydning for sysselsetting og inkludering av utsatte grupper, diskuteres avslutningsvis.

Data og metode
Artikkelen baserer seg på kvalitative intervjuer på ulike nivåer innenfor varehandel. Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) brukes for å beskrive bransjen og kjennetegn ved arbeidstakerne. Det kvalitative materialet er samlet inn gjennom to prosjekter der vi har undersøkt inkludering i varehandel (Bråten & Jensen, 2018; Jensen & Nergaard, 2017). Til sammen er det gjennomført intervjuer i fem større kjeder: tre dagligvarehandelskjeder og to faghandelskjeder. Dagligvarehandel representerer den delen av handelsbransjen som har lavest krav til formelle kvalifikasjoner, mens faghandel jevnt over legger større vekt på at de ansatte må ha kunnskap om varene som selges. Innenfor hver kjede har vi intervjuet HR-ansvarlige/opplæringsansvarlige på kjedenivå (7) og butikksjefer (22), og til sammen er det gjennomført 29 intervjuer.
Intervjuene med butikksjefene ble gjennomført i butikkene og tok fra én til to timer. Intervjuene ble tatt opp på bånd og skrevet ut i etterkant. Intervjuguiden var organisert rundt hovedtemaene rekruttering, opplæring, internkarriere/mobilitet og tiltak/praksis. Intervjuguiden fungerte strukturerende, men med åpning for at informantene kunne reflektere over egne erfaringer og ta opp temaer de mente var viktige. De intervjuede er lovet anonymitet, og vi angir ikke nærmere navn på kjede eller butikk.1 Vi har intervjuet butikksjefer som har erfaringer med å ta inn personer på tiltak/praksis. Det var kjedene sentralt som viste oss til aktuelle butikker. Det betyr at vi har et selektert utvalg butikker. I intervjuene la vi vekt på å få erfaringer med både når et tiltak lykkes, og hvilke utfordringer som er knyttet til å ha personer på tiltak/praksis, men også refleksjoner rundt hva som skjer når et inkluderingsløp ikke lykkes.

Butikkmedarbeider er Norges vanligste yrke2 Varehandel er en stor bransje målt ved sysselsetting. I 2017 hadde detaljhandel i underkant av 200 000 lønnstakere (AKU årsgjennomsnitt 2017). Det vil si at om lag 8 prosent av norske lønnstakere var sysselsatt i varehandel, og butikkmedarbeider er Norges vanligste yrke. Bransjen er viktig i alle deler av landet - der det bor folk, er det butikk. Varehandel er også en bransje med mange unge: I overkant halvparten av arbeidstakerne i 2017 var under 30 år, og om lag 40 prosent av lønnstakerne var under 25 år. En forklaring på den høye andelen unge er at bransjen sysselsetter mange som kombinerer skolegang eller studier med en deltidsjobb. Om lag 25 prosent av dem som jobber i varehandel, kan klassifiseres som hovedsakelig studenter/skoleelever. I gruppen under 30 år er andelen studenter/skoleelever på om lag 50 prosent, og blant de yngste kombinerer det store flertallet
Gå til mediet

Flere saker fra Magma

Magma 28.02.2024
Det er det store spørsmålet etter rapporten fra Klimautvalget 2050. Utvalget anbefaler full stans i leting etter olje og gass i nye områder. Men det blir ikke dagens regjering som vedtar en solnedgangsmelding for norsk petroleumssektor.
Magma 28.02.2024
Vinylplatene har for lengst gjenvunnet hylleplass i stua hos musikkelskerne. Nå er også CD-platene på vei tilbake inn i varmen, takket være Christer Falck og hans folkefinansiering.
Magma 28.02.2024
Digitaliseringen i offentlig sektor fører ofte med seg store IT-systemer som utvikles og driftes av mange team, ofte ved å benytte smidige utviklingsmetoder. I slike storskala settinger er god koordinering avgjørende på grunn av avhengigheter mellom teamene som kan senke farten og kvaliteten på leveransene.
Magma 28.02.2024
I dag gjennomføres stadig mer av IT-utviklingen i offentlig sektor ved hjelp av smidige (agile) metoder.
Magma 28.02.2024

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt