Gravplassen
25.06.2021
Søndre Slagen kirkegård rommer nå totalt i overkant av 5700 graver fordelt på kistegraver og urnegraver. Det finnes eget urnefelt, og minnelund med navneplater på et felles minnesmerke.
Området for den nyeste utvidelsen var et skogsområde med store trær og svært fuktig grunn. Spesielt grunnforholdene ble hovedutfordringen mht brukbarhet til gravfelter.
Utforming
Intensjonen fra reguleringsplanarbeidet var å videreføre preget av skogskirkegård i eldre kirkegård ut i den nye utvidelsen sørover.
Den eksisterende delen av Søndre Slagen kirkegård er opprinnelig etablert etter et prinsipp der en har prosjektert kistegravfelt med dreneringssystem, tilpasset den trebestanden som har stått igjen etter en grovhogst. Videre har en hogget ut trær som kommer i konflikt med prosjektert drenering eller andre viktige elementer. Gjenstående trebestand gir et tiltalende preg på kirkegården.
Utvidelsesarealet ligger i svært flatt område med svakt fall til naturlig utløp og grunnvannstanden står høyt.
For utvidelsen i sør kom løsningen om å tenke litt annerledes enn tradisjonelle rettlinjede gravfelt.
I stedet for å la parallelle stier og rektangulære gravfelt bestemme hvor vi kunne bevare trær og hvor vannet kunne renne åpent - tenkte man motsatt. Hvor rant vannet naturlig og hvilke trær ønsket vi å bevare? Hva med å la kvalitetene fra naturen være utgangspunktet og heller tilpasse gravfeltene etter det?
I utvidelsesdelen videreføres preget som skogskirkegård, men her settes det av sammenhengende arealer der trær og markdekke bevares. Disse romdannende grøntdragene gir verdifulle brudd og variasjon i struktur og organisering. Trebestanden blir gradvis åpnere og stemningen oppfattes lysere og lysere fra skogen i øst mot åkerlandskapet i vest. De grønne fingrene fletter skogen sammen med åkerlandskapet.
I tillegg til å ivareta tregrupper og hele jordprofilen for grøntarealene som settes igjen, vil alle de gjenværende grøntdragene være mottaksarealer for overvann. På denne måten fungerer grøntdragene som fordrøyningsarealer. Vannet ledes mot åpne, grønne og delvis steinsatte grøfter som glir naturlig inn i omgivelsene. Enkelte steder er det laget utvidelser i disse grøftene slik at større mengder vann kan bli stående. Ved store nedbørsmengder kan disse bli til små naturlige vannspeil som en del av det åpne overvannssystemet Veier er lagt universelt utformet i tilknytning til grøntdrag for å gi mest mulig uavbrutte gravfelt, samtidig som de sørger for atkomst til gravfeltene. Veier får ensidig fall der vannet renner direkte mot grøntdragene eller mot grøft/kanal.
Alle grøntdrag forbindes slik at vannet får sige naturlig sørover.
Urnegravfelt
Arealet ved adkomstsonen er vist som urnelund med urnegraver à størrelse 1 x 2,25m. Totalt ca. 225 graver. Urnegravene er plassert slik at gravminner står rygg mot rygg med plantefelt imellom. Plantefeltene har bølgende form og veksler mellom å bestå av klipte bøkehekker og prydgress. Navnet minnelund med urnegraver à 0,5x 0,5m er vist i dette området. Samlet areal for urnelund og navnet minnelunder på cirka 2 daa.
Les opprinnelig artikkelUtforming
Intensjonen fra reguleringsplanarbeidet var å videreføre preget av skogskirkegård i eldre kirkegård ut i den nye utvidelsen sørover.
Den eksisterende delen av Søndre Slagen kirkegård er opprinnelig etablert etter et prinsipp der en har prosjektert kistegravfelt med dreneringssystem, tilpasset den trebestanden som har stått igjen etter en grovhogst. Videre har en hogget ut trær som kommer i konflikt med prosjektert drenering eller andre viktige elementer. Gjenstående trebestand gir et tiltalende preg på kirkegården.
Utvidelsesarealet ligger i svært flatt område med svakt fall til naturlig utløp og grunnvannstanden står høyt.
For utvidelsen i sør kom løsningen om å tenke litt annerledes enn tradisjonelle rettlinjede gravfelt.
I stedet for å la parallelle stier og rektangulære gravfelt bestemme hvor vi kunne bevare trær og hvor vannet kunne renne åpent - tenkte man motsatt. Hvor rant vannet naturlig og hvilke trær ønsket vi å bevare? Hva med å la kvalitetene fra naturen være utgangspunktet og heller tilpasse gravfeltene etter det?
I utvidelsesdelen videreføres preget som skogskirkegård, men her settes det av sammenhengende arealer der trær og markdekke bevares. Disse romdannende grøntdragene gir verdifulle brudd og variasjon i struktur og organisering. Trebestanden blir gradvis åpnere og stemningen oppfattes lysere og lysere fra skogen i øst mot åkerlandskapet i vest. De grønne fingrene fletter skogen sammen med åkerlandskapet.
I tillegg til å ivareta tregrupper og hele jordprofilen for grøntarealene som settes igjen, vil alle de gjenværende grøntdragene være mottaksarealer for overvann. På denne måten fungerer grøntdragene som fordrøyningsarealer. Vannet ledes mot åpne, grønne og delvis steinsatte grøfter som glir naturlig inn i omgivelsene. Enkelte steder er det laget utvidelser i disse grøftene slik at større mengder vann kan bli stående. Ved store nedbørsmengder kan disse bli til små naturlige vannspeil som en del av det åpne overvannssystemet Veier er lagt universelt utformet i tilknytning til grøntdrag for å gi mest mulig uavbrutte gravfelt, samtidig som de sørger for atkomst til gravfeltene. Veier får ensidig fall der vannet renner direkte mot grøntdragene eller mot grøft/kanal.
Alle grøntdrag forbindes slik at vannet får sige naturlig sørover.
Urnegravfelt
Arealet ved adkomstsonen er vist som urnelund med urnegraver à størrelse 1 x 2,25m. Totalt ca. 225 graver. Urnegravene er plassert slik at gravminner står rygg mot rygg med plantefelt imellom. Plantefeltene har bølgende form og veksler mellom å bestå av klipte bøkehekker og prydgress. Navnet minnelund med urnegraver à 0,5x 0,5m er vist i dette området. Samlet areal for urnelund og navnet minnelunder på cirka 2 daa.
