Da Marianne Aasen i desember 2022 la fram opptaksutvalgets rapport var ett av mange forslag at man skulle ta bort kjønnspoeng ved opptak, men heller innføre kvoter for det underrepresenterte kjønn i det aktuelle faget.
Nå viser det seg at et slikt tiltak er omstridt. Går kvoteforslaget igjennom Stortinget finnes det er risiko at EUs likestillingsdirektiv vil sette en stopper for kvoteringen. Høringsfristen for å komme med innspill til opptaksutvalget er torsdag 9. mars.
Aune-utvalget tok bort alt
Aune-utvalget mente at EUs likestillingsdirektiv vil gjelde for høyere utdanning og at å særbehandle det ene kjønn fremfor det andre ved opptak til høyere utdanning vil være i strid med direktivet og EU-domstolens praksis. Dermed gikk universitets- og høyskolelovutvalget ledet av Helga Aune inn for å skrote kjønnspoeng, og som en konsekvens vil dette også gjelde den mer radikale særbehandlingen i form av kjønnskvoter.
Jussprofessorene Anne Hellum og Vibeke Blaker Strand har skrevet boken «Likestillings- og diskrimineringsrett» som kom ut i 2022.
Hellum, som nå er professor emerita ved Universitetet i Oslo, etterlyser en grundigere gjennomgang av de rettslige rammebetingelsene for opptaksutvalgets forslag om å innføre en radikal kvoteordning.
- Utvalget foretar ingen utredning av kjønnslikestillingsdirektivets strenge vilkår for å forskjellsbehandle for å oppnå kjønnsbalanse. Det drøfter heller ikke om direktivet gjelder både innen arbeidsliv og høyere utdanning, påpeker hun overfor kifinfo.no.
Det er ingen studier i dag som benytter seg av kjønnskvoter ved opptak. Nye tall Khrono har funnet fram viser dessuten at bruken av kjønnspoeng for kvinner er kraftig redusert fra opptaket 2021 til opptaket nå våren 2023. I 2021 var det 113 stdueier med kjønnspoeng for kvinner, mens i år er det 31. Alle fagene er ved NTNU.
For menn har det gått fra å bruke kjønnspoeng i 10 studier i 2021 til 11 studier i
