Norsk Skogbruk
30.06.2016
Venstres nestleder, og leder i Energi- og miljøkomiteen på Stortinget, Ola Elvestuen, mener vern av skog er et klimatiltak. Han hadde en sentral rolle da Stortinget uten forvarsel vedtok at 10 prosent av skogarealet skal vernes, en drøy uke etter at Miljødirektoratet la fram rapporten som konkluderte med at vern av skog ikke er bedre enn bærekraftig skogbruk som et tiltak for å motvirke
...klimaendringene. - Jeg er uenig med dem i det. Jeg mener vern er et klimatiltak. Det er det også å drive skogen. Men det å ivareta skog og det som lagres i bakken er også bra for klimaet, og så får det heller være en vurdering av hvilken av disse to som gir størst effekt. Det må være en faglig vurdering. Men begge deler er klimatiltak i varierende grad.
- Jo, på kort sikt kanskje... - Nei, også på lang sikt. Du binder jo mye karbon i en skog som er gammel.
- På ett eller annet tidspunkt vil jo trærne dø og råtne, og de prosessene som bryter ned det organiske materialet gjør jo at det frigjøres CO2 til lufta?
- Med mindre du har et jordsmonn som bygger seg opp. Det er ikke noe tvil om at de boreale skogene binder mye karbon, kanskje mer enn regnskogen gjør, for der resirkuleres dette veldig fort. Det får være et faglig spørsmål, men jeg holder fast ved at det å verne skog også er et klimatiltak.
Ola Elvestuen er vokst opp på Vestre Toten hvor friluftsliv var en stor interesse. Overnatting ute i gapahuk eller enkle koier var helårsaktivitet allerede fra 10-årsalderen, forteller han når han blir spurt om sitt forhold til skogen. - Jeg har jo bodd i skogen. Og jeg har jobbet mye med kulturlandskap og annet i Marka og Maridalen. Som Byråd hadde jeg ansvar for Oslo kommuneskoger, og det første politiske vervet jeg hadde, det må ha vært på slutten av 90-tallet, var i fylkeslandbruksnemnda i Oslo og Akershus. Så skog har jeg hatt ganske mye med å gjøre opp igjennom disse årene, sier han.
Tilværelsen på Toten er altså et tilbakelagt stadium. Elvestuen er blitt urban Osloborger med stor sans for byen og dens tilbud. Men fortsatt kan han, på forespørsel, hente fram igjen Toten-dialekta. Og han pleier å få med seg sommerforestillingen «Urbane totninger» som settes opp på Kapp. Det er sannsynligvis en tittel han kjenner seg godt igjen i.
Som student leste han sosialantropologi og statsvitenskap. - Det var jo det vi gjorde på 90-tallet, når du ikke visste hva du skulle gjøre, ble det de fagene. Så har jeg litt folkerett fra universitetet i Bonn og et hovedfag i historie som jeg ikke er ferdig med. Og et år i Düsseldorf hvor jeg skulle skrive en oppgave om amerikansk politikk. Men det gjorde jeg altså ikke ferdig, forteller han. Og parallelt med studiene hadde han jobber som bartender, fotomodell, selger, gartnerassistent og bygningsarbeider.
- Etter studiet, gikk du rett inn som heltidspolitiker?
- Jeg kom egentlig inn fra sidelinja på midten av 90-tallet. Jeg var ikke med i Unge Venstre eller slike ting, men jeg fikk en posisjon i Rådhuset i Oslo. Jeg ble reisesekretær med oppgave å bygge lokallag i Buskeru
Gå til mediet- Jo, på kort sikt kanskje... - Nei, også på lang sikt. Du binder jo mye karbon i en skog som er gammel.
- På ett eller annet tidspunkt vil jo trærne dø og råtne, og de prosessene som bryter ned det organiske materialet gjør jo at det frigjøres CO2 til lufta?
- Med mindre du har et jordsmonn som bygger seg opp. Det er ikke noe tvil om at de boreale skogene binder mye karbon, kanskje mer enn regnskogen gjør, for der resirkuleres dette veldig fort. Det får være et faglig spørsmål, men jeg holder fast ved at det å verne skog også er et klimatiltak.
Ola Elvestuen er vokst opp på Vestre Toten hvor friluftsliv var en stor interesse. Overnatting ute i gapahuk eller enkle koier var helårsaktivitet allerede fra 10-årsalderen, forteller han når han blir spurt om sitt forhold til skogen. - Jeg har jo bodd i skogen. Og jeg har jobbet mye med kulturlandskap og annet i Marka og Maridalen. Som Byråd hadde jeg ansvar for Oslo kommuneskoger, og det første politiske vervet jeg hadde, det må ha vært på slutten av 90-tallet, var i fylkeslandbruksnemnda i Oslo og Akershus. Så skog har jeg hatt ganske mye med å gjøre opp igjennom disse årene, sier han.
Tilværelsen på Toten er altså et tilbakelagt stadium. Elvestuen er blitt urban Osloborger med stor sans for byen og dens tilbud. Men fortsatt kan han, på forespørsel, hente fram igjen Toten-dialekta. Og han pleier å få med seg sommerforestillingen «Urbane totninger» som settes opp på Kapp. Det er sannsynligvis en tittel han kjenner seg godt igjen i.
Som student leste han sosialantropologi og statsvitenskap. - Det var jo det vi gjorde på 90-tallet, når du ikke visste hva du skulle gjøre, ble det de fagene. Så har jeg litt folkerett fra universitetet i Bonn og et hovedfag i historie som jeg ikke er ferdig med. Og et år i Düsseldorf hvor jeg skulle skrive en oppgave om amerikansk politikk. Men det gjorde jeg altså ikke ferdig, forteller han. Og parallelt med studiene hadde han jobber som bartender, fotomodell, selger, gartnerassistent og bygningsarbeider.
- Etter studiet, gikk du rett inn som heltidspolitiker?
- Jeg kom egentlig inn fra sidelinja på midten av 90-tallet. Jeg var ikke med i Unge Venstre eller slike ting, men jeg fikk en posisjon i Rådhuset i Oslo. Jeg ble reisesekretær med oppgave å bygge lokallag i Buskeru
