Denne våren har det stormet mer enn vanlig i den universitetspolitiske samtalen.
Store deler av æren for den økte temperaturen må tilskrives forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe, som har tiltrådt sitt verv med en langt mer konfronterende - om ikke direkte fiendtlig - stil enn det sektoren tradisjonelt sett har vært vant til.
Ikke overraskende er det den hardhendte behandlingen av Forskningsrådet som har skapt mest oppstyr. Mer alvorlig for sektorens helse på sikt er imidlertid den generelle kutt- og nedprioriteringslinja regjeringa har lagt seg på. Denne linja er i og for seg ikke noe nytt, men frontes nå av en minister som ikke engang på papiret virker særlig interessert i å kjempe for interessene til sektoren han skal representere.
Også nytt av året er hvor mye av den universitetspolitiske samtalen som har handlet om ministeren som person. Da det ble varslet kutt i samlokaliseringen av NTNU forfattet Studentersamfundet i Trondheim straks en resolusjon som krevde Borten Moes umiddelbare avgang, som imidlertid måtte skrotes da det ikke møtte opp nok studenter til å stemme forslaget i gjennom. Her i Khrono har Borten Moe blant annet blitt karakterisert som mer opptatt av
